Vi vandrer fra Tasarte til Mogán

Av: Pål H. Gjerden og Emma Arthur redaksjonen@canariajournalen.no

Stier som har sin opprinnelse ikke bare etter spanjolenes erobring, men også i urbefolkningens behov for å komme seg rundt, forbinder alle deler av Gran Canaria.

Ruten som følges i denne artikkelen er en del av den gamle forbindelsen østover fra det fortsatt ganske isolerte tettstedet La Aldea de San Nicolás.

Store kontraster

På en solskinnsfylt dag om høsten når landskapet vanligvis er brunsvidd, kan det være vanskelig å forestille seg at vandringen etter perioder med mye regn kan gå gjennom et grønt og frodig område.

Dette gjør det verdt å ta turen flere ganger hvis mulig, for selv å oppleve de dramatiske kontrastene.

Her starter du

For å komme til startpunktet: Kjør langs motorveien til den ender nær Puerto de Mogán, og fortsett videre nordover opp dalen til Mogán.

Parker her og ta bussen videre opp langs den stupbratte sørflanken av Inagua-fjellet, som når en høyde på nesten 1400 meter over havet.

Hvis du lett blir bilsyk, bør du nok tenkte deg om, da det ikke mangler krappe svinger, og bussjåførene kjører fort (men for all del trygt). Etter en skikkelig storm kan det til og med hende at veien er stengt av flom når et utall fosser kaster seg ned fra fjellplatået.

Da skulle man nesten tro at man er tilbake i Norge.

Gå av i landsbyen Tasarte, som gjemmer seg høyt oppe i dalen med samme navn. Denne fikk forøvrig også merke flommens herjinger for noen år siden; hus ble rasert og andre oversvømmet.

Biltur med adrenalinkick

Hvis du bare ønsker å se deg rundt med bil, anbefaler vi å kjøre videre til Tasarte og ned dalen til den øde stranden Playa de Tasarte. Noen husklynger og en liten restaurant er alt som er å finne, en idyll som står i stor kontrast til de travle turistområdene.

Etter retur til Tasarte får du  et minne for livet ved å fortsette vestover til La Aldea de San Nicolás og så opp langs GC-210. Veien forlater snart den trygge sivilisasjonen og fører opp gjennom en dyp canyon der den balanserer på en smal fjellhylle ovenfor vannreservoarene Caidero de la Niña og Parrallilo.

Landskapet gir assosiasjoner til en eller annen gudsforlatt plass i de mexikanske fjellene, og det er like før man forventer at væpnede banditter skal storme ut på veien.

Tilbake i virkeligheten bærer det rett opp fjellsiden i et uendelig antall hårnålssvinger som får Trollstigen til å ligne en tysk autobahn, før det endelig er mulig å puste ut på platået Vega de Acusa.

Nervepirrende reise

Vær advart – ruten er ikke noe å satse på for de som ikke liker å måtte rygge med en avgrunn på en side av kjøretøyet, og en vertikal fjellside som tårner seg opp på den andre siden. Høydeskrekk er heller ingen fordel.

Returen går langs en betydelig mindre nervepirrende rute via de sjarmerende fjellandsbyene Artenara, Tejeda og San Bartolomé de Tirajana.

Tøff sykkeltur

Syklister vil finne ruten fra Tasarte ned til Playa de Tasarte dramatisk, en tur på cirka 20 kilometer  tur/retur på en lite trafikkert vei. Men ha i bakhodet at det er 500 høydemeter å forsere for å komme seg tilbake igjen.

Å starte turen allerede i Puerto de Mogán er forøvrig ikke et godt alternativ da hovedveien GC-200 er svært trafikkert, og alternative ruter finnes ikke.

Vandreruten

En bratt oppstigning fra starten i Tasarte på kjerreveier og stier fører opp til Tasarte-skaret. Her markerer et stort skilt lagd av fliser og et metallrelieff av en kanarisk stavhopper at man er på vei inn i kommunen Mogán.

Turkart lagt ut av Mogán kommune på internett viser til at det er en bussholdeplass her, men det er ikke tilfelle. Den aller første gangen gikk vi ikke hele turen, og hadde parkert her. Da vi tok bussen tilbake måtte vi pent sitte på et par kilometer videre opp til krysset med veien ned til Tasarte.

Men det avhenger tydeligvis av bussjåførene. Noen venner av oss hadde ingen problem med å få gå av her noen måneder senere.

I god stand

Fra Tasarte-skaret har ruten blitt fint istandsatt de senere år. Turen går videre ned gjennom et åpent landskap karakteristisk for denne delen av øya.

Plantearter så som agave, kanariske palmer og kanarivortemelk dominerer, og er tydelige bevis på hvor lite nedbør som normalt faller. Et stykke ned i dalsiden vitner grønne palmer med sorte stammer om at skogbrannen i 2007 nådde helt hit ned.

Straks etter passerer du et flatt område med husruiner og et skilt med tekst “PR GC 47 La Cogolla”. I dalbunnen krysses et bekkefar.

Da vi gikk turen i slutten av 2009, var det som vanlig ikke en vanndråpe å se. Men bare noen få uker senere, etter kraftig regn i dagesvis, rapporterte en venn av oss at han måtte ta av seg turstøvlene, brette opp buksene og vade over.

Styrketår i Veneguera

Da smakte det nok godt med en kaffe og en styrketår på det koselige torget i Veneguera, som nås ikke lenge etter. Her i den rustikke, lokale baren er det ikke mange turister å se.

Under de skyggefulle trærne er det fristende å bli sittende alt for lenge, og ta en øl til, spesielt hvis solen steker. Men det er jo egentlig ikke så farlig, bussholdeplassen er et kort stykke ned i bakken hvis tanken på å komme seg opp bakkene mot Mogán ikke lenger frister.

Og barbetjeningen ringer sikkert etter en taxi hvis siste buss har gått.

Bratt sluttstrekning

For de som har motivasjonen i behold, går turen på en lettgått sti ut gjennom landsbyen, som er overraskende pen, med hvite velstelte hus. Det bærer snart bratt opp nesten 200 høydemeter til toppen av fjellryggen som skiller Veneguera-dalen fra Mogán-dalen. 

Her reiser et enkelt jernkors seg mot himmelen. På fjellryggen oppe til høyre hever et mye større kors seg mot horisonten.

Herfra bærer det bratt ned til Mogán, senter i kommunen av samme navn. Dette er ingen liten landsby, men et moderne tettsted med et historisk senter. Kommunen omfatter bl.a. hele kyststrekningen fra Arguineguin til Puerto de Mogán, og strekker seg også langt opp i fjellene.

Etter at motorveien ble åpnet helt fram til Mogán-dalen i 2013, tar kjøreturen til Las Palmas kun en drøy time.  For hundre år siden var det en helt annen historie,  Mogán var da en av de mest isolerte plassene på hele øya.

Total lengde for turen er snaut 10 kilometer. Tid: Fra  2,5 til 3 timer.