Amerikanerne åpner øynene for kanarisk vin

Av: Hugo Ryvik hugo.ryvik@canariajournalen.no

Artikkelen beskriver vingårdene på Kanariøyene som de mest uvanlige og visuelt slående i hele verden.

Særlig imponert er Asmov over vindgårdene på Lanzarote, som han beskriver som uhyggelige og nesten utenomjordiske der de ligger i svart jord nede i sirkelformede groper.

Amerikanerne hadde knapt noen tilgang på kanariske viner før vinimportøren José Pastor for fem år siden begynte å ta dem inn til landet.

I dag har han et drøyt dusin kanariske produsenter i porteføljen.

Testet 18 viner

Smakspanelet på fire personer testet 18 kanariske viner: seks hvite, ni røde, en rosé, en søtvin og en musserende vin. Panelet mente at alle har en klart definert karakter og er lette og elegante.

De røde falt særlig i smak. Uansett hvilke druer som var brukt, synes testerne at de har nydelig aroma og smak av villblomster, krydret frukt og et og annet hint av det de kaller “funkiness”. Dommen over de hvite var at de mangler konsekvens, og kunne vært litt mer syrlig oppfriskende.

Rosévin på topp

Den vinen som falt best i smak er likevel en rosévin, en 2010 fra Los Bermejos på Lanzarote, laget av listán negro-druen. Mest for pengene, synes panelet, til en pris av 20 amerikanske dollar.

Nummer to ble en rødvin, en 2008 Tinto Tradicional fra Monje på Tenerife laget av listán negro og negramoll.

På tredjeplass kom en musserende vin fra Los Bermejos, laget etter Champagne-metoden, men av malvasiadruen. Los Bermejos fikk for øvrig fire viner inn på topp ti-listen.

Rød fra Gran Canaria

En rødvin fra Gran Canaria, Frontón de Oro 2008, havnet på syvende plass, for øvrig den eneste vinen fra Gran Canaria blant de ti beste. Frisk og delikat med aroma av røde frukter, blomster og tobakk, er omtalen av denne.

Kanariske viner

Vinproduksjon startet på Kanariøyene på 1400-tallet. Fra midten av 1500-tallet til 1700-tallet var det stor eksportert til England, Nord-Europa og spanske og portugisiske kolonier i Afrika og Amerika.

Vinene ble kjent som malvasia eller kanarivin. Eksporten døde nesten helt ut på 1800-tallet på grunn av konflikter.

De fleste vinrankene kom til øya før vinlus ødela de europeiske vinfeltene i 1860 og 1870-årene. Amerikanske vindruestammer måtte podes inn over hele Europa.

Men kanariøyene ble ikke rammet av vinlusen. Vinrankene er stort sett slik som de var for 150 år siden.

Det kan være årsaken til at viner fra Kanariøyene er temmelig annerledes, lette, lyse, enkle, friske og rike på smak, ofte med et hint av urter i de røde vinene.

Noen av druene som benyttes er svært uvanlige i andre deler av verden.

De mest utbredte druesortene er negra común, negramoll, tintilla, moscatel, negra malvasía og listan negra.