Antallet drukningsdødsfall har økt sterkt på Kanariøyene i år
På Kanariøyene har antallet drukningsdødsfall steget med 33 prosent hittil i år sammenlignet med i fjor. Ni av ti tilfeller skyldes uforsiktighet, og ni av ti som omkom var turister.
I fjor var det en stigning i antallet drukningsdødsfall på 24 prosent til 72. I år ligger det an til å bli enda flere:
Hittil i år har 40 personer omkommet av drukning, kom det frem under en presentasjon i går fra Portada Communicacion, som står bak kampanjen "Kanariøyene – 1500 kilometer kyst", som skal motvirke drukninger.
Drukning største dødsårsak
Drukninger er med god margin den største ulykkesdødsårsaken på Kanariøyene. I trafikken omkom det 38 personer i fjor, 34 færre enn antallet som omkom av drukning.
Se infofilmer fra Kanariøyene - 1500 kilometer kyst.
Flest drukningstilfeller har det i år vært på strender i Pájara kommune på Fuerteventura, Adeje på Tenerife, Teguise på Lanzarote, Telde på Gran Canaria og Valle Gran Rey på La Gomera.
157 ulykker i fjor
I 2016 var det 157 ulykkestilfeller i vannelementer på Kanariøyene. Flest drukningsdødsfall var det i Pájara (fem), Adeje (fem), Teguise (fire) og Telde (fire) på Gran Canaria.
I alt var det drukningstilfeller på 101 kanariske strender i 45 av de 99 kommunene. Slik var fordelingen:
- Tenerife: 21 dødsfall, 20 alvorig skadde og 13 reddet.
- Gran Canaria: 19 dødsfall, 14 alvorlig skadde og 8 reddet.
- Fuerteventura: 12 dødsfall, 6 alvorlig skadde og 1 reddet
- Lanzarote: 11 dødsfall, 8 alvorlig skadde og 2 reddet.
- La Palma: 6 dødsfall, 1 alvorlig skadd og 2 reddet.
- La Gomera: 3 dødsfall og 3 alvorlig skadde.
- El Hierro: 1 alvorlig skadd.
Stranden hvor flest omkom av drukning i fjor var Costa Calma på Tenerife (tre dødsfall), fulgt av naturbassenget Jover på Tenerife og Canteras-stranden på Gran Canaria med to dødsfall hver.
Ifølge rapporten fra Portada Communicacion betyr ikke dette at disse strendene er de farligste på Kanariøyene.
Mangler sikkerhetskultur
Journalisten Sebastián Quintana, som driver kampanjen, hevder at hverken Kanariøyene, Spania eller EU noen kultur for sikkerhet i vann.
Han mener det er nødvendig å etablere en slik kultur på Kanariøyene i lys av at det hvert årer flere drukninger, mye på grunn av at det kommer flere turister.
For tiden er det ett drukningsdødsfall per 350.000 turister, påpekte han.
Han etterlyser et regulativ som definerer minimum sikkerhetskrav og beskyttelsestiltak for strendene, og et felles senter for innsamling av data om drukning, siden det i dag er avvikende tall og mangel på kommunikasjon mellom kommunene.
Departementet for territorialpolitikk meddelte på mandag at direktoratet for sikkerhet og nød har sendt en forespørsel til kommunene for å samle inn dokumentasjon om risikonivået og sikringsgraden på alle strendene på Kanariøyene.
Dødstallene kan være høyere
Ifølge en tidligere leder for en spesialgruppe for undervannsaktiviteter (GEAS), Juan Ortega, kan det være flere dødsfall enn det som er registrert.
Quintana understreker at drukningstallene ikke er ensbetydende med at strendene på Kanariøyene er utrygge, men at de tvert imot har en høy kvalitet og gode redningstjenester.
Det er mangelen på en kultur for å forebygge ulykker i vannmiljø han kritiserer.