Gjetersprang og kanarisk bryting får status som kulturinteresse

Regionsregjeringen på Kanariøyene publiserte denne uken to offisielle bulletenger om at det er vedtatt å gi "Salto del pastor" – kanarisk stavsprang – og "Lucha Canaria" – kanarisk bryting – status som kulturinteresse i kategorien kunnskap og tradisjonell aktivitet.

Stavteknikken har vært mye brukt av gjetere opp gjennom tidene. I dag er bruken mer av en rekreasjonssport.

Kanarisk bryting har røtter fra urbefolkningens tid. Dette er en spesiell og på Kanariøyene populær form for bryting som pågår i sandarenaer.

Dokumentene som beskriver aktivitetene og kulturbeskyttelsen legges ut på offentlig høring i 20 dager.

Dette er Salto del pastor

Staven som brukes til "Salto del pastor" er mellom to og fire meter lang, laget av tre, og har en stålspiss i den ene enden som settes mot bakken. Den andre enden av staven er normalt avsluttet med en metallring eller metallkopp, blir det beskrevet i bulletengen.

Utøverne kan spare tid ved å beveger seg nedover bratte områder og over bergsprekker i sprang med hjelp av staven, og ta seg frem på steder hvor det er umulig å bevege seg uten stav uten å bedrive klatring.

Det mest spektakulære synet er når utøveren tar en serie sprang uten opphold nedover fjellsidene. Det kan gå riktig fort for seg.

Stav med mange navn

Staven har ulike navn på de forskjellige Kanariøyene: "Lanza" på La Palma, "astia" på El Hierro, "asta" på La Gomera, "lanza", "palo" eller "regatón" på Tenerife, "garrote" på Gran Canaria og "lata" på Fuerteventura og Lanzarote.

Den blir også brukt litt forskjellig på de ulike øyene på grunn av ulikheter i naturen.

Se filmsnutt om Salto del pastor (National Geografic)

I tillegg til den praktiske bruken av gjetere har stavsprang også vært brukt i gamle tider til sport og oppvisninger med kategorier som høydesprang, presisjonssprang, kjærlighetssprang og myntspranget.

Bruker importert tre i dag

I tidligere tider var det primært kanarisk furu (Pinus canariensis) som ble brukt til stavene. I disse dager er det importert trevirke som dominerer.

Stavene fremstilles av smeder med hjelp av moderne verktøy.

Kollektive interesseforeninger

Stavsprangets kulturarv har i moderne tid blitt ivaretatt av folkekollektiver, såkalte jurrias, som har fremmet og dokumentert praksisen og gjort det til en sportslig og kulturell aktivitet på alle de syv Kanariøyene.

Federacion de Salto del Pastor er en overordnet forening for gruppene på alle øyene, og er anerkjent som representant for sporten og utviklingen av Kanariøyenes generaldirektorat for sport.

Dette er Lucha Canaria

Grunnprinsippet i bytesporten "Lucha Canaria" er å få motstanderen i ubalanse slik at denne berører bakken med en annen kroppsdel enn fotsålene og håndflatene.

Det er ikke tillatt å kjempe på bakken eller å ta noen form for holdegrep eller kvelergrep.

Se filmsnutt av Lucha Canaria.

I bulletengen står det at det er dokumentert at sporten har røtter fra urbefolkningens tid, men den sporten som utøves i dag er trolig påvirket av andre brytergrener opp gjennom årene.

I og med at det er svært vanskelig å beskrive den opprinnelige formen, blir beskyttelsen gitt ut ifra grunnleggende regler om hvordan sporten utøves i dag:

Grunndefinisjonen er to motstandere som prøver å feste grep, for tiden med utgangsposisjon venstre hånd til høyre ben av motstanderens bukser og høyre hånd ned mot sanden, for å få motstanderen i ubalanse slik at en annen kroppsdel enn fotsåler og håndflater berører bakken.

Uklar opprinnelse

Det fins mange teorier om kampsportens opprinnelse, og alle referer til førspansk tid. I kronikker fra den spanske erobringen av Kanariøyene er det beskrevet at det både var en egen aktivitet og noe som ble utøvd på fester.

Første gang kampsporten er nevnt i et kjent dokument er fra 1420 i krønikene til Juan II av Castile, skrevet av Alvar García de Santa María. Der blir det skrevet om to personer av urbefolkningen som ble sendt til retten, hvorav den en var en stor kjemper, 40 år gammel, som ingen i retten ville slåss mot.

Det er også nevnt i skrifter fra 1527, da det skal ha vært kampoppvisninger i La Laguna på Tenerife i forbindelse med Felipe IIs fødsel. I bulletengen blir det også vist til omtaler fra 1590, 1594 og på 1600- og 1700-tallet.

I et dokument fra 1602 er en berømt, kanarisk kjemper fra Trinte i Galdar på Gran Canaria omtalt som nobel, modig og hardtarbeidende. Han ble kalt Guanhaben. Dessuten en annen modig kanarier ved navn Cataifa, som også var en god kjemper.

Slik fungerer beskyttelsen

Status som kulturinteresse kan gis til saker og aktiviteter som er av historisk, arkitektonisk, artistisk, eller arkeologisk interesse, enten etnografisk, paleontologisk, vitenskapelig eller teknisk. Det er en beskyttelse som gis gjennom loven om historisk arv

Beskyttelsesstatusen innebærer at historisk arv knyttet til bruk og skikker, tradisjoner, teknikker og kunnskap, vil bli samlet og sikret for å muliggjøre overføring til fremtidige generasjoner, og fremme forskning og dokumentasjon.