Kanariøyene byr på klima for herlige ferieopphold

Aller best værmessig klima er det sør på Gran Canaria.

Kanariøyene tilhører Spania, men er geografisk sett i Afrika i og med at de ligger i Atlanterhavet utenfor kysten av Marokko og Vest-Sahara.

Fra nærmeste kanariøy, Lanzarote, er det 115 kilometer til det afrikanske kontinentet.

Disse vulkanske øyene er i dag det klart mest populære reisemålet for skandinaviske sydenturister i vintersesongen.

Kanariøyene har klima for solbading

Det som lokker turistene til Kanariøyene er et stabilt, varmt vær, et klima med rundt 20 plussgrader i gjennomsnitt-temperatur gjennom året.

Mye sol, mange fine strender, en nydelig og variert natur, og en ikke alt for lang eller dyr reise fra de skandinaviske landene er også på plussiden.

Aktivitetstilbudet er også svært stort og variert.

Prisnivået for mat og drikke er heller ikke avskrekkende etter skandinavisk målestokk.

Mange skandinaver velger å overvintre, og noen tusen har flyttet permanent til en av Kanariøyene.

Gran Canaria er særlig populær for nordmenn og svensker som bor fast eller overvintrer på Kanariøyene.

Åtte bebodde kanariøyer

De bebodde Kanariøyene er Fuerteventura, Gran Canaria, El Hierro, La Gomera, Lanzarote, La Palma, Tenerife og småøya La Graciosa nord for Lanzarote, som har fått en viss selvstendighet, men deler offentlig administrasjon med Lanzarote.

Alle disse er reisemål for skandinaviske sydenturister, med Gran Canaria på besøkstoppen og Tenerife som nummer to.

Bebyggelse finnes også på Isla del Lobos nord for Fuerteventura i form av gamle bygninger brukt til fiske, forskning, besøkssenter og kafé.

Den vakre øya er et populært dagsreisemål, men det er begrensninger på hvor mange som får reise dit per dag for å beskytte natur og fortidsminner.

Det finnes spor av romersk produksjon av blåfarge på Los Lobos.

Klima og vær på Kanariøyene

Et usedvanlig stabilt subtropisk klima på Kanariøyene gjør at det sjeldent blir ufyselig kaldt, eller uutholdelig varmt.

Las Palmas på nordsiden av Gran Canaria har en gjennomsnittstemperatur på 17 grader i januar, og 23 grader i august og september. Ved kysten på sørsiden av Gran Canaria er det normalt noe varmere enn i Las Palmas.

I fjellene kan det likevel bli riktig kaldt om vinteren, rundt null grader på det kaldeste.

Selv ved kysten i sør kan det en sjelden gang forekomme temperaturer ned i 10-12 grader på dagtid om vinteren.

Lite regn på Kanariøyene

Selv om det normalt er lite nedbør på Kanariøyene, kan det komme en hel del regn om vinteren.

Dette gjelder særlig de vestligste Kanariøyene, La Palma, El Hierro, Tenerife og La Gomera.

Gran Canaria får en hel del nedbør på den nordlige delen, men er betydelig tørrere i sør.

Tørrest av Kanariøyene er Fuerteventura og Lanzarote.

Nordsiden av Kanariøyene er generelt våtere enn sørsiden.

Årsaken til det stabile været og klimaet på Kanariøyene, er Kanaristrømmen i havet i kombinasjon med den nordøstlige passatvinden som blåser store deler av året, ifølge det spanske værinstituttet Aemets meteorologer.

Kanaristrømmen kjøler ned og jevner ut temperaturforskjellene mellom årstidene.

Værfenomenet calima er unikt for Kanariøyene

Et unikt værfenomen som rammer Kanariøyene 15-20 ganger hvert år, heter calima.

Vi kan kalle det sanddis. Tørr og varm østavind blåser fra Afrika ut over Atlanterhavet og tar med seg sandstøv fra Sahara.

Det fører noen ganger til at temperaturen på Kanariøyene blir veldig høy, men ikke alltid.

Sanddisen gjør at sikten kan bli dårlig, og støvet legger seg over alt.

Det er også helsefarlig når calimaen blir riktig tett. Amet og helsemyndighetene pleier å sende ut farevarsler om dette.

Sent i februar 2020 rammet tidenes tetteste støvdis Kanariøyene, og førte til stengte lufthavner. Calima ble et kjent begrep gjennom pressen verden over da tusenvis av turiter ble sittende sandfaste, og ikke fikk reist hjem fra ferie.

En calima kan vare fra noen timer til flere dager.

Calima kan oppstå når det subtropiske høytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk sør for Kanariøyene.

Calma er ikke scirocco

Calima blir ofte forvekslet med scirocco, også kalt sirocco, men dette er noe annet, selv om det ligner.

Scirocco oppstår når det kommer lavtrykk inn over Middelhavet fra Atlanterhavet.

Da er det sterke vestlige vinder med varm og tørr luft som kan inneholde sandstøv.

Disse blåser nordover fra Nord-Afrika over Middelhavet, hvor det blir tilført fuktighet, og inn over Sør-Europa.

Scirocco kan gi nedbør, noe som vanligvis ikke er tilfelle med calima, selv om det skjer av og til.

Det er heller ikke vanlig med kraftige vinder under en calima, selv om det også skjer av og til.

Kanariøyene kan noen ganger få et snev av sciroccoen i form av vind hvis den ligger langt vest, men uten fuktigheten, ifølge Aemet.

Kanariøyene har en flott natur

Liker du å vandre i fjell og natur, vil du neppe kjede deg på Kanariøyene.

Landskapet preges av vulkanske fjell, raviner og bratte kyster.

Det høyeste fjellet på Kanariøyene er Pico de Teide på Tenerife, som med sine 3718 meter over havet også er Spanias høyeste fjell.

Teide er fortsatt en aktiv vulkan, og er den tredje høyeste vulkanen i verden blant de som ligger på en vulkanøy. 

Palmer, kaktus, aloe vera og blomster fins i store mengder og mange variasjoner på øygruppen. Mandeltrær er også et vanlig syn.

Stedegne vekster florerer på Kanariøyene

Øygruppen har i tillegg mange stedegne (endemiske) vekster.

Blant de mest kjente er drageblodstreet, kanaripalmen og kanarifurua (Pinus canariensis), med store kongler og lange nåler som sitter sammen i grupper på tre.

I motsetningen til den skandinaviske furua, vokser kanarifurua på store høyder, fra 800 til 2000 meter over havet.

Kanaripalmen (Phoenix canariensis) kan bli 15 meter høy og ha opp til 200 blad som blir 5-6 meter lange.

Mange stedegne dyrearter fins på Kanariøyene

Kanariøyene har verken giftslanger, store kattedyr eller andre kryp og dyr som potensielt kan skade folk, så du trenger ikke å bekymre deg for farlige dyr.

Med mindre du slumper til å komme borti en giftig slange eller et insekt som er importert, og ikke hører hjemme i naturen på Kanariøyene.

Ufarlige krypdyr fins det en del av i form av tolv forskjellige arter firfisler, øgler og skinker. Ni av disse er stedegne.

Gigantøglene (Gallotia stehlini) på Gran Canaria kan bli 80 centimeter lange.

Denne arten har figurert på listen over truede arter, men risikoen for at den skal forsvinne er relativt liten.

Dessverre har kalifornisk kongsnok, en invaderende art, rømt fra fangenskap eller blitt sluppet ut i naturen på Gran Canaria sent på 1990-tallet.

Snoken har spredd seg voldsomt, og har øglen som livrett.

Årelange forsøk på å fjerne slangene fra naturen har ikke ført frem.

Gigantøglene på La Gomera (Gallotia bravoana), opptil 40 cm lange, er de eneste kanariøglene som er fredede.

Det jobbes aktivt for å redde denne arten. 

Øglene på El Hierro (Gallotia simonyi), opptil 60 centimeter lang, er på listen over truede arter.

Tenerife har også en kjempeøgle, Gallotia intermedia, som kan bli opptil 50 centimeter lang.

Denne arten trodde man for noen år siden at var i fare for å forsvinne, men så ble det oppdaget store kolonier på Arona-fjellet.

Av pattedyr som lever i det fri og hører hjemme på Kanariøyene, finnes villkaniner, mus, rotter, og flaggermus.

Berberekorn som er importert til Fuerteventura og sluppet fri, har bitt en plage på øya.

I havet fins 20 hvalarter og fire havskilpaddearter.

Haiarten havengler (squatina squatina) har fått maksimal beskyttelse som truet art.

Kanariøene er det eneste stedet i verden hvor det finnes en stor, fast bestand av havengler, som av utseende ligner på skater og rokker

Kanariøyenes rike fugleliv

Fugler fins det over 350 arter av på Kanariøyene. 90 av disse hekker på øygruppen.

Kanarisk blåfink, kanaridue, kanarifuglekonge og kanarigransanger er stedegne arter.

Kanaripiplerke og kanariseiler fins både på Kanariøyene og på Madeira, og kanariirisk (den ville utgaven av kanarifuglen) fins på Kanariøyene og på Azorene.

Rundt 30 av dagsommerfuglartene på Kanariøyene er stedegne.

Kanariøyene er delvis selvstyrt

Kanariøyene utgjør et autonomt område av Spania, hvilket innebærer at de regionale myndighetene har en stor grad av selvstyre.

Området er delt i provinsene Las Palmas, hvor øyene Gran Canaria, Lanzarote og Fuerteventura og La Graciosa hører til, og Santa Cruz de Tenerife, som inkluderer Tenerife, La Palma, La Gomera, og El Hierro.

Provinshovedstedene er Las Palmas og Santa Cruz de Tenerife, de to største byene.

Den regionale regjeringens hovedsete veksler mellom disse to byene.

Kanariøyenes historie

Øygruppa Kanariøyene har vokst opp av havet fra juratiden for 146-200 millioner år siden frem til moderne tid.

Den siste tilveksten kom under et utbrudd på La Palma fra september til januar 2021, da lavaen skapte en ny landtunge.

På spansk heter øygruppen Islas Canarias, det vil si «Hundeøyene» (cane betyr hund på latinsk).

Det kan henføres til de mange store hundene som fantes på Kanariøyene før Spanjolenes invasjon, ifølge historiekrønikene.

Det finnes også en teori om at det slett ikke var hunder, men store seler som møtte romere da de var innom Kanariøyene, og ga opphav til navnet.

Det latinske navnet for sel er «canis marinus», det vil si sjøhund.

Noen teorier hevder også at navnet er etter en berberisk folkegruppe kalt canarii, eller fra det afrikanske folket Gannaria, som befolket fastlandet øst for Kanariøyene.

Kanariøyene ble kjent i antikkens dager

Kanariøyene ble gjenoppdaget på 1200-tallet, men har trolig vært kjent helt siden antikkens dager.

De gamle grekerne beskrev det som «De lykkelige øyene».

Den eldste bosettingen på Kanariøyene er datert til cirka 500 år før Kristus, men det er usikkert når de ulike øyene egentlig ble befolket, og hvordan.

Hypoteser peker mot at romerne kan ha sendt afrikanske krigsfanger til Kanariøyene, men det fins ikke empiriske bevis for dette, og er ikke nedtegnet av romerne, som var kjent for å registrere alt som skjedde.

Forskere i Madrid hevder at det kan ha vært bosettinger på Kanariøyene allerede for 25 000 år siden.

Det kanariske urfolkets opphav

Opphavet til urbefolkningen på Kanariøyene ble først avklart bortenfor enhver tvil i 2019 etter analyser av DNA.

Svaret er at urfolket stammet fra berbere i Nord-Afrika.

Dette ble også bekreftet i en senere studie.

To bosettingsbølger

Nyere studier har i tillegg påvist at befolkningen av Kanariøyene kan ha skjedd i to bølger.

Først en innledende bølge i det andre århundret, deretter den andre og større bølgen i det tiende århundret.

I den andre bølge var det angivelig primært de østlige øyene som ble bosatt.

Det kan bidra til å forklare den store befolkningsveksten på Gran Canaria på den tiden.

Gamle teorier forkastet

Den nyere forskningen på opphavet, har sådd sterk tvil om at tidligere teorier kan være sanne.

Det er ikke funnet spor av fønikere eller karthagerne, hvilke noen forskere hadde hypoteser om.

Andre hypoteser har også blitt lagt frem opp gjennom årene på grunnlag av gravfunn, ruiner, og beskrivelser som spanjolene gjorde på 1400-tallet.

Mye tilsa at urfolket kom fra flere ulike områder med stor spredning både geografisk, kulturelt og språkmessig.

Beskrivelser fins av mørkhudede, brunøyde mennesker på de østligste øyene, og lyshudede, blåøyde mennesker med rødt hår lenger vest.

Guancher er urmennesker fra Tenerife

Urbefolkningen på Kanariøyene blir ofte omtalt som «guancher», men dette er strengt tatt misvisende.

Guanche betyr bare «person fra Tenerife».

Denne tesen ble imidlertid i 2013 imøtegått av en språkprofessor ved univeristetet i Las Palmas, Maximiano Trapero.

Han mener at ordet guanche og diverse avarter av ordet er en fellesbetegnelse for urbefolkningen på alle Kanariøyene, og stammer fra fransk.

Franskmannen Jean de Bethencourt gikk i land på Lanzarote i 1402, og brukte betegnelsene guenchir og guenche på urbefolkningen. Bethencourt var før spanjolene på Kanariøyene.

Levde isolert på hver sin øy

Siden de ikke hadde noen fartøy, levde urbefolkningen på Kanariøyene etter alt å dømme isolert på hver kanariøy.

De bodde i huler og runde steinhus frem til spanjolene utryddet de fleste av urfolket på 1400-tallet.

De få som overlevde ble slaver, eller assimilert inn i spanske familier.

Adel og undersåtter

De store Kanariøyene hadde flere uavhengige kongedømmer med adel og allmue før spanjolene kom.

Det er de siste åren gjort rettsmedisinske undersøkelser på kranier av urfolk, og det er slått fast at det var svært voldelige samfunn.

Kanariøyene ble erobret på 1400-tallet

De første Kanariøyene havnet under spansk styre da normanneren Jean de Béthencourt erobret Lanzarote, Fuerteventura, El Hierro og deler av La Gomera i perioden 1402-1405.

Fra 1478 til 1496 ble resten av Kanariøyene inntatt av spanjolene i en blodig krig der urbefolkningen satte seg kraftig til motverge.

Svært mange ble drept eller døde av epidemier i denne perioden.

I dag fins det ingen som er direkte etterkommere av urbefolkningen på Kanariøyene.

Det er imidlertid påvist at urfolkets DNA fortsatt eksisterer i deler av befolkningen selv i dag.

Av språket er kun noen få setninger samt noen ord, navn som ble brukt på mennesker, stedsnavn og slektsnavn bevart.

Likhetstrekk med andre språk er ikke påvist.

Det er rike og mange funn fra urfolkets tid, men fortsatt mange og store huller i kunnskapen om hvordan de levde, og hvordan de kom til Kanariøyene.

Noen få mumifiserte mennesker, en del skjeletter, og mange hodeskaller og menneskeknokler er bevart i Museo Canario i Las Palmas, sammen med en rekke gjenstander.

Urfolket drev i stor grad med jordbruk, og en del med jakt og fiske.

Næringslivet på Kanariøyene preges av turisme

Turisme er i dag den viktigste inntektskilden på Kanariøyene.

Cirka 15 millioner turister besøker Kanariøyene i et normalår.

De fleste kommer fra Storbritannia og Tyskland, med Skandinavia som nummer tre med cirka en million besøkende på Kanariøyene.

Gjennom året er det til enhver tid i gjennomsnitt 320 000 turister på Kanariøyene, ifølge turistdepartementet.

Det gir en befolkningsøkning på cirka 15 prosent.

Selv om det kommer svært mange turister, dekker ikke turistanleggene mer enn 1,76 prosent av øygruppens totale areal, mest på Fuerteventura og minst på El Hierro.

Turistene klumper seg for det meste sammen i de største turistområdene.

Jordbruk er fortsatt viktig

Jordbruk er en annen viktig næring på Kanariøyene.

Totalt ble det dyrket 900 086 tonn landbruksprodukter til en verdi av 500-600 millioner euro på Kanariøyene i 2009.

De største eksportartiklene er bananer, tomater, poteter, løk og avokado.

Andre ting som dyrkes er blant annet korn, bønner, agurk, zucchini, gulrøtter, appelsiner, sitroner, papaya, mango, ananas, oliven, vindruer, krydderplanter og salater.

Jordbruket er imidlertid hardt presset, særlig tomatproduksjonen, som møter sterk konkurranse fra tomateksporterende

Geiter, sauer og storfe holdes som husdyr. Osteproduksjon har lange og stolte tradisjoner.

Oster fra Kanariøyene vinner ofte internasjonale priser.

Vinproduksjonen har blitt mer kvalitetsorientert på 2000-tallet, og kanariske viner vinner stadig mer berømmelse i utlandet.

Malvasi-vin fra Kanariøyene har for øvrig vært kjent for sin utsøkthet i hundrevis av år.

Fiske og fiskeforedling har også alltid vært viktig for Kanariøyene.

Kanariøyene er frihavn

Den geografiske plasseringen og statusen som frihavn gjør at Kanariøyene har viktige bunkringshavner for skipstrafikk mellom Europa og andre deler av verden.

Oljeindustrien vedlikeholder og ruster også opp plattformer i Las Palmas mellom oppdragene.

Offshore vindkraft er i vinden

Nå, tidlig på 2020-tallet, er havvindkraft ett hett tema, og kan bli en ny næringsvei på Kanariøyene.

Planer finnes for store havvindparker utenfor sørøstkysten av Gran Canaria. De første konkurransene om lisenser kan bli lyst ut i 2023, hvis fremdriften blir som planlagt.

Norske Equinor er blant interessentene, og sikter på å installere flere flytende vindturbiner på til sammen over 200 megawatt.

Gode fergeforbindelser

Fergeforbindelser finnes mellom de bebodde Kanariøyene, til det spanske fastlandet og til Madeira, og bidrar til å dekke mye av transportbehovet i det daglige til næringslivet.

Fakta om Kanariøyene:

Land: Kanariøyene tilhører Spania

Språk: Språket på Kanariøyene er en variant av spansk som mange fra fastlandet har problemer med å forstå.

Trosretning på Kanariøyene: Katolsk

Kanariøyenes Areal: 7492 km2

Klima på Kanariøyene: Subtropisk

Natur på Kanariøyene: Hovedsakelig vulkanske fjell

Kanariøyenes hovedinntekt: Turisme og jordbruk

Folketall på Kanariøyene:

Antall innbyggere på Kanariøyene: 2 176 412 (januar 2021)

Kanariøyenes største by: Las Palmas, med 378 675 innbyggere (januar 2022)

Registrerte utenlandske innbyggere: 287 458 (Januar 2022)

Registrerte norske innbyggere: 3682 (2015)

Registrerte svenske innbyggere: 2595 (2015)

Registrerte danske innbyggere: 923 (2015)

Antall turister som besøker Kanariøyene: Cirka 15 millioner, pluss 2 millioner cruiseturister per år.

Kanariske provinser:

Las Palmas (Fuerteventura, Gran Canaria, Lanzarote)

Santa Cruz de Tenerife (Tenerife, La Palma, La Gomera, Hierro)

Nasjonalparker:

Timanfaya, Lanzarote (5107 hektar)

Teide, Tenerife (18 990 hektar)

Garajonay, La Gomera (3984 hektar)

Caldera de Taburiente, La Palma (4699 hektar)