Pandemi øker faren for angst og depresjon
CORONA-KRISEN: Universitetet i Las Palmas deltar i en ny, internasjonal studie som viser at pandemi øker risikoen for angst og depresjon, særlig blant kvinner og unge mennesker.
Foreløpige resultater fra studien, som heter kalt PSY-Covid, foreligger nå.
Resultatene viser også at fire av ti kommer styrket ut av krisen.
30 universiteter deltar
Studien er relatert til covid-19-krisen, og tar for seg de psykososiale konsekvensene av pandemien.
Cirka 80 forskere fra 30 universiteter rundt om i verden deltar. Prosjektet ledes av universitetet i Barcelona.
7000 mennesker som har bodd i Spania i løpet av de to månedene det var portforbud har deltatt i undersøkelsen.
Internasjonal database
Målet er å lage en stor, internasjonal database om de psykologiske effektene, og atferden til mennesker under Covid-19-pandemien.
Resultatene skal gjøre tilgjengelig for hele det vitenskapelige samfunnet og helsemyndighetene.
Med hjelp av databasen, kan det identifiseres faktorer som styrer påvirkningen på mental helse, ifølge beskrivelsen av prosjektet. Det kan for eksempel være hvorvidt folk har tålt begrensningene et portforbud innebærer.
35 prosent kan få psykiske plager
Studien er i sin første fase. Tidlige resultater som er publisert på den vitenskapelige formidlingsplattformen "The Conversation", viser at rundt 35 prosent av den spanske befolkningen vil ha en risiko for, eller få symptomer på, angst eller depresjon.
Kvinner og yngre mennesker blir mest rammet.
Forskerne viser til at pandemien har hatt en betydelig psykososial innvirkning på en stor del av befolkningen. Dessuten at stabile søvnvaner henger sammen med lavere nivåer av angst og depresjon. Dessuten at det gir en større evne til å tilpasse seg endringer.
Mange kommer styrket ut
Fire av ti har oppnådd større motstand mot motgang i livet. Det mener forskerne tyder på at en stor del av befolkningen tilpasser seg til situasjonen på en tilfredsstillende måte, og har kommet styrket ut.
Forskerne skal i fortsettelsen av studiene finne ut hvilke grupper som har fått de mest alvorlige effektene av innesperringen:
Foreløpige studier identifiserer helsepersonell og personer med tidligere patologier og psykiatriske symptomer. Forskerne fant en økning i forekomsten av akutt stresslidelse eller posttraumatisk stress i begge gruppene.
Lærere, personer med funksjonelt mangfold, personer med kroniske sykdommer, innvandrerbefolkning, flyktninger og ofre for kjønnsbasert vold pekes også ut.
Studien skal gi informasjon om den psykososiale effekten av Covid-19 i over 20 land, og om effektene er like i ulike deler av verden.
