2200 båtflyktninger ankom Kanariøyene i september

Det viser månedsstatistikk som flyktninghjelpen på Kanariøyene, CEAR, delte i en Twitter-post i går, torsdag.

I månedene januar-august lå det gjennomsnittlige antallet på 20-30 per  dag.

En svært stor andel av båtene har kommet til Gran Canaria, men det har også vært ankomster på Tenerife, Lanzarote og Fuerteventura i september.

15 personer omkom i forsøket på å reise fra Afrika til Kanariøyene i småbåter i september.

Over 6000 hittil

Hittil i år har det kommet 6081 flyktninger i 225 båter, og over 2200 av disse i september. Innenriksdepartementet i Spania rapporterer et litt lavere septembertall enn CEAR: 2148.

Hvis denne trenden fortsetter ut året, kan det ende på nivå med 2008, da det kom 9181 båtflyktninger.

Året før, 2007, kom 12 468, og i 2006 hele 31 678. Disse årene omtales som den store langkanokrisen, i og med at de fleste ankom i store langkanoer fra Mauritania og Senegal.

Den aller første flyktningbåten kom til Fuerteventura i 2004. Siden har det kommet båter hvert år.

Fikk stoppet forrige bølge

I 2008 tok myndighetene grep, med blant annet sterk økning av overvåking både i Mauritania, Marokko og på Kanariøyene.

Antallet falt sterkt i 2008, og videre ned til 2246 i  2009 og 196 i 2010.

I 2006 ble  4290 flyktninger returnert til land i Afrika etter at båtene ble oppdaget utenfor Afrikakysten. Året etter steg det til 8574; i 2008 var det 6659; i 2009 var det 2570; og i 2010 var det 365.

Tar grep igjen nå

Den spanske innenriksministeren, Fernando Grande-Marlaska, og Ylva Johansson, kommissær for innenrikssaker i Europakommisjonen, hadde  møter i sakens anledning med myndigheter i Mauritania for to uker siden.

Grande-Marlaska rapporterte fra møtet at det har blitt enighet om økt overvåking i landet.

Nyhetsbyrået Efe skriver i dag, fredag at en gruppe på cirka 70 senegalesere som hadde planer om å reise til Kanariøyene, ble arrestert og utvist fra Mauritania på onsdag.

Dette skal kilder i politiet i byen Nouadhibo ha opplyst.

Gruppen skal har reist i båt fra Senegal med kurs for Kanariøyene, men skal ha kommet ut av kurs og drevet inn i Mauritanske farvann.

13 måneder med stor økning

Fra 2010  til 2018 holdt antallet båtflyktninger på Kanariøyenes seg under 1000 per år, men det var en økning i 2018, og en markant økning i 2019, særlig fra september av.

Dette oppsvinget har holdt seg de første åtte månedene av 2020, og har nå fått en sterk stigning i september.

Fra myndighetene og hjelpeorganisasjonene vises det til skjerpet grensekontroll i Middelhavsområdene som årsak til at flyktningstrømmen har dreid over på Atlanterhavsruten til Kanariøyene.

Det har ført til store problemer for mottaksapparatet på Kanariøyene.

95 prosent oppdages utenfor  kysten

Statistikk viser at 95 prosent blir oppdaget før de kommer til land på Kanariøyene. De blir alle sammen plukket opp av sjøredningstjenesten, noen ganger av patruljebåter fra Guardia Civil.

Sju av ti båter som tar seg til kysten av Kanariøyene, blir oppdaget av et radarsystem, kalt Siva, som overvåker småbåttrafikk langs Kanariøyenes kyst, ifølge informasjon fra regjeringen.

Grunnen til at noen ikke oppdages på radar, er angivelig at båtene beveger seg i radarenes skyggeområder.

De fleste andre blir oppdaget av sjøredningstjenestens fly eller båter, og observatører i fiskebåter, fritidsbåter og handelsskip.

Flyktninger fra Mali flyttes fra lukket mottak

Torsdag gjorde en dommer på Gran Canaria det kjent at 30 flyktninger fra Mali skal flyttes fra et lukket interneringssenter for utlendinger i Barranco Seco på Gran Canaria til et åpent mottak.

Dette skjer etter at de har blitt intervjuet og informert om sin rett til å søke asyl, noe dommeren mener de tidligere ikke var godt nok informert om, skriver avisen La Provincia.

Canariajournalen har tidligere denne uken omtalt en sak fra Tenerife der en annen dommer reddet 31 asylsøkere fra Mali fra å sendes til lukket mottak.

Mennesker som plasseres i slike mottak, risikerer å bli urettmessig returnert etter 60 dager, noe som har skjedd med hundrevis av malesere for noen måneder siden.

Dette skjer med flyktninger som ankommer

De fleste småbåtene blir oppdaget av kystradar eller observatører, og møtt av sjøredningstjenesten før de kommer til land. Passasjerene blir fraktet til en av havnene på øygruppen.

Alle flyktninger og andre immigranter som ankommer Kanariøyene i småbåter, blir arrestert ved ankomst, etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors og en covid-19-test.

Barn og mødre som kommer sammen med barn blir ikke arrestert. 

Politiet kan holde de som ikke settes i smitteisolat, karatene eller legges inn på sykehus i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer. 

Deretter blir de som ikke umiddelbart returneres, hvilket så langt, før pandemien, har utgjort hovedandelen, innkvartert i mottakssenter.

De som ikke kan eller vil søke asyl settes i lukkede interneringssenter (CIE) eller i andre bygninger som er rigget til dette formålet til de utvises og returneres.

I mangel på plass i andre mottak, har mange asylsøkere også til tider blitt plassert i CIE.

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer.

På interneringssentrene og krisesenter som er stilt til rådighet, kan de nyankomne bo i inntil 60 dager. Asylsøkere kan bo i mottakene til søknadene er behandlet.

De som ikke skal returneres, får spanskkurs og annen undervisning, for å bli rustet til å integreres og klare seg i Spania.

CEAR stiller juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det.

Spania har returavtaler med Algerie, Marokko, Mauritania og Senegal.