Kanariøyene har 17 prosent av EUs illegale innvandring i år

Det betyr at nesten 17 prosent av all illegal innvandring til EU har skjedd på den farlige atlanterhavsruten mellom Vest-Afrika og Kanariøyene.

Tallene inkluderer alle illegale grensekryssinger av flyktninger og andre innvandrere.

Nedgang i EU, tidobling på Kanariøyene

Antallet illegale kryssinger av EUs yttergrenser har falt med 8 prosent sammenlignet med samme periode i 2019, rapporterer Frontex i en pressemelding onsdag 16. desember

På Kanariøyene har det imidlertid nesten vært en tidobling.

Det er det høyeste antallet siden Frontex begynte tellingen i 2009.

November i år var en rekordmåned med over 8150 illegale grensekryssinger.

I november 2019 var det bare 517.

Det kom med andre ord  nesten 16 ganger så mange i november 2020.

Hittil i desember har det vært mindre trykk, med cirka 1900 ankomster på Kanariøyene, ifølge tall fra redningstjenesten.

34 prosent i november

Totalt var det 23 800 kryssinger av EUs yttergrenser i november, en oppgang på 30 prosent fra 2019.

34 prosent av kryssingene skjedde på Kanariøyene denne måneden.

Flest fra Sub-Sahara og Marokko

Størstedelen av de som tar sjansen på den livsfarlige reiseruten fra Vest-Afrika, kommer fra Sub-Sahara (landene sør for Sahara) og Marokko, ifølge Frontex.

Tall fra andre migrantruter

På den sentrale Middelhavsruten har det vært en dobling av grensekryssinger til 34 200 i år.

Her utgjør tunisiere to av fem innvandrere, og folk fra Bangladesh en av fem.

Ruten i det vestlige Middelhavet hadde en nedgang på 29 prosent  til 15 900.

Mennesker fra Algerie utgjør to av tre innvandrere her, og marokkanere er den nest største gruppen.

I den østlige Middelhavsregionen har nedgangen vært på tre firedeler i år til nesten 18 500 innvandrere.

Mange av disse har krysset grensen på land. Her kommer det flest fra Syria, Afghanistan og Tyrkia.

Yttergrensene  i vestre Balkan  hadde nesten 23 300 kryssinger, over dobbelt så mange som i fjor.

Seks av ti er fra Syria, og to av ti fra Afghanistan.

Midlertidige tall

Frontex påpeker at tallene er midlertidige, og at mindre grenseoverganger som ikke spesifikt er nevnt i pressemeldingen, er inkludert i tallene.

Det vises også til at det er antallet illegale grensekryssinger som rapporteres, og at en person kan prøve seg på flere grenseoverganger.

Andre kilder opererer med litt høyere tall for Kanariøyene enn det Frontex gjør i sin pressemelding.

Tall fra FNs flyktningkommisjon, flyktninghjelpen i Spania (CEAR), og den internasjonale migrasjonsorganisasjonen IOM, viser at 500-600 flyktninger og migranter med sikkerhet har mistet livet under forsøket på å ta seg til Kanariøyene i år.

Det det er store mørketall, og flere savnede båter som ikke er gjort rede for.

EUs grensebyrå

Frontex er et EU-byrå som ble opprettet i 2004. Landene ved de ytre grensene av EU har selvstendig ansvar for grensekontroll, men Frontex kan hjelpe EU-land som tar imot mange migranter og flyktninger. De kan bistå med utstyr (for eksempel fly og båter) og spesialutdannet grensepersonell.

Frontex sendte nylig sju agenter til Kanariøyene for å bistå det nasjonale politiet med kontroller og grenseovervåking.

Parlamentet markerer mot rasisme

Parlamentet på Kanariøyene gikk i dag ut med en enstemmig erklæring der de fordømmer rasisme.

Dette skjer etter at mindre grupper har arrangert innvandrerfiendtlige demonstrasjoner og aksjoner den siste tiden.

Det har også vært spredd mye falsk, innvandrerfiendtlig propaganda i sosiale nettverk.

I erklæringen berømmes også toleransen, empatien og forståelsen kanariere flest har for innvandring.

Dette skjer med flyktninger som ankommer

De fleste småbåtene blir oppdaget av kystradar eller observatører, og møtt av sjøredningstjenesten før de kommer til land.

Passasjerene blir fraktet til en av havnene på øygruppen.

Alle flyktninger og andre immigranter som ankommer Kanariøyene i småbåter, blir pågrepet av det nasjonale politiet ved ankomst, etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors.

Under corona-pandemien, blir det også gjort en covid-19-test.

Barn og mødre som kommer sammen med barn blir ikke pågrepet. 

Politiet kan holde de som ikke settes i smitteisolat, karatene eller legges inn på sykehus i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer. 

Etter 72 timer overtar Røde Kors ansvaret, gjennom en avtale med det spanske migrasjonsdepartementet.

De som ikke er spesielt sårbare, eller ikke har grunnlag for å søke asyl eller få opphold på humanitært grunnlag, skal i utgangspunktet deporteres.

De blir plassert i interneringssenter (CIE). Der kan de holdes i opptil 60 dager.

Hvis det ikke har vært mulig å organisere retur til hjemlandene i løpet av 60 dager, må de settes fri. De som har gyldig pass, kan da bevege seg fritt.

Røde Kors plaserer de andre i midlertidige mottakssenter, og finner ut hvilke som er asylsøkere, hvilke som kan få flyktningstatus, og hvilke som er spesielt sårbare (enslige mindreårige, gravide, enslige mødre med barn og funksjonshemmede). Mange av disse blir overført til egnede mottakssentre på fastlandet.

De kan bo i mottakene i opptil ni måneder, og får spanskkurs og annen undervisning, for å bli rustet til å integreres og klare seg selv i Spania. Asylsøkere kan bo i mottakene til søknadene er behandlet.

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer. CEARs rolle er hovedsakelig å stiller juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det.