Tar til orde for å etablere trygge og lovlige flyktningruter
Tusentalls mennesker har mistet livet i år på flyktningruten til Kanariøyene. Nå tar Kanariøyenes visepresident til orde for å etablere trygge og lovlige ruter.
Migrasjonsruter fra Afrika til Kanariøyene.
De siste dødsfallene skjedde i går kveld, da to passasjerer i en småbåt som ble oppdaget sør for Gran Canaria, døde på vei til land i en redningsbåt
På lørdag ble det registrert åtte dødsfall i en annen flyktningbåt som ble funnet drivende sør for Gran Canaria.
Visepresidenten, Romano Rordrígues, la frem ønsket om trygge og lovlige flyktningruter under åpningen av den internasjonale migrasjonskonferansen Migratlantes forrige uke på Gran Canaria.
Han fikk støtte av journalisten Txema Santana, som har spesialisert seg på migrasjonssaker.
Santana holdt også innlegg på konferansen. Trygge ruter må etableres for at liv ikke skal gå tapt, slo han fast.
Over 40 dødsfall denne måneden
Cirka 3500 mennesker har omkommet på flyktningruten mellom Afrika og Kanariøyene i år, ifølge hjelpeorganisasjonen Caminando Fronteras.
Tallet inkluderer passasjerer i båter som er savnet etter å ha startet på reisen.
Den internasjonale migrasjonsorganisasjonen IOM opplyser at det er cirka 900 døde og savnede, men viser til at de reelle tallene trolig er høyere.
Hittil i november er det bekreftet over 40 dødsfall. I oktober ble cirka 20 dødsfall bekreftet av myndighetene.
Atlanterhavsruten fra Afrika til Kanariøyene er den dødeligste båtruten i verden, skriver Antonio Morales, president for øyrådet på Kanariøyene i sin blogg.
Refser sentralmyndighetene
Morales er svært kritisk til det spanske innenriksdepartementets håndtering av flyktninger som ankommer øygruppen.
Han viser til "skammelige" brudd på menneskerettigheter, og det han kaller inhuman behandling.
Morales er også svært kritisk til at andre spanske regioner vegrer seg for å ta imot enslige, mindreårige flyktninger som har kommet til Kanariøyene.
Cirka 2500 enslige mindreårige er for tiden innkvartert på Kanariøyene, ifølge Morales.
Migrasjonen kan ikke stoppes
Både Morales og Txema Santana peker på at mennesker til alle tider har migrert, og at dette er et fenomen som vil fortsette i uoverskuelig fremtid.
Det er derfor utopisk at migrasjon kan stoppes. I stedet må det gjøres tryggere.
Kaos og krise i fjor, bedring i år
I fjor høst var det store oppslag i pressen om nyankomne flyktninger og andre migranter som overnattet under åpen himmel i havnen i Arguineguín på Gran Canaria.
Dette fordi mottaksapparatet var sterkt overbelastet.
Førstemottaket var på den også midlertidig lagt til telt i den samme havnen.
Da de nyankomne migranter ble etter hvert midlertidig innkvartert på hoteller i en kort periode som en nødløsning, ble det også mye skriverier.
Protestdemonstrasjoner ble arrangert av enkelte grupper i samfunnet, og det ble spredd mye falsk informasjon i sosiale medier som stilte migranter i et dårlig lys.
Hotellene sto på den tiden tomme for turister på grunn av nedstenging under covid-pandemien.
I år har det ikke blitt arrangert noen demonstrasjoner mot migranter, slår Santana fast.
God plass i mottakene nå
Seks nye flyktningmottak ble etablert på Gran Canaria, Tenerife og Fuerteventura frem mot mars i år, og hotellene er tømt for migranter.
Et nytt førstemottak ble også etablert i Las Palmas.
For tiden er de nye mottakene bare 35 prosent fulle.
I underkant av 3000 voksne immigranter er for tiden innkvartert på Kanariøyene. Cirka 2500 bor i disse leirene, ifølge den spanske regjerings delegat på Kanariøyene.
Mottaksapparatet er dimensjonert slik at det ikke bør kollapse med den tilstrømningen som har vært de siste ukene, hevder Sanatana.
Alle problemer fortsatt ikke løst
Problemene i mottaksapparatet er imidlertid fortsatt ikke helt løst.
De nye mottakene er midlertidige teltleirer. Innenriksdepartementet kunngjorde i fjor at permanente mottak skulle etableres, men foreløpig er ingen slike på plass.
Måtte sove på kaien
Problemet med overbelastning er heller ikke løst på alle Kanariøyene.
30. oktober overnattet 63 nyankomne flyktninger og andre migranter på en kai på Fuerteventura fordi det ikke var plass i førstemottaket.
Et hotell ble nylig tatt i bruk for nyankomne på Fuerteventura som en nødløsning.
Kritisk til kvinner og menn i samme mottak
Santana er kritisk til at kvinner og menn blandes i førstemottakene, i og med at kvinnelige migranter er svært sårbare for overgrep.
Han viser til at 20 prosent av de som har ankommet Gran Canaria og Fuerteventura i år, er kvinner.
Til Tenerife og Lanzarote er kvinneandelen 11 prosent, og på El Hierro 1 prosent, ifølge Santana.
Uegnet førstemottak
Den uheldige sammenblanding av kvinner og menn skjer blant annet i førstemottaket (CATE) i Arrecife på Lanzarote.
I førstemottakene kan nyankomne holdes i opptil 72 timer mens deres identitet og hjemland blir lagt inn i en database. Under pandemien blir de også covid-testet i denne perioden.
Førstemottaket i Arrecife er etablert i en industrihall.
Antonio Morales påtaler i sin blogg at hallen ikke er egnet til dette formålet, og at migrantene må sove tett i tett på madrasser på gulvet.
Han viser til at hallen mangler dusjer og håndvasker, har utilstrekkelig ventilasjon, og at det ikke finnes vannklosetter slik at det må brukes kjemiske toaletter.
Det hender også at migranter blir holdt lenger enn de tillatte 72 timene i førstemottaket, påpeker han.
Flest båter fra Vest-Sahara
85 prosent av flyktningstrømmen har gått til provinsen Las Palmas, det vil si de tre østligste Kanariøyene, i år.
Hoveddelen av flyktningstrømmen går i år ut fra Vest-Sahara, mens færre båter har ankommet fra områder sør for Sahara.
Det er imidlertid mange passasjerer fra Sub-Sahara i båter som reiser ut fra Vest-Sahara.
I år har det kommer flest båter som har reist ut fra Dakhla og El Aaiún i Vest -Sahara, ifølge Santana.
Båter som kommer fra kystområder sør i Marokko, ankommer vanligvis Lanzarote.
De som reiser ut fra El Aaiún, kommer som regel til Fuerteventura.
Gran Canaria tar imot de fleste båtene fra Dakhla og Mauritania.
Færre båter fra Senegal og Mauritania
Det ankommer også båter fra Senegal, og en sjelden gang Ghana. Disse kommer oftest til Tenerife eller Gran Canaria.
Det har vært en nedgang i båter fra Mauritania og Senegal den siste tiden.
Santana tror det har med økt kontroll i disse landene å gjøre.
Kontrollene langs kysten har også en uheldig bivirkning, hevder Santana:
Båter som legger ut på reisen, trekker lenger ut fra kysten for å unngå å bli oppdaget, og blir mer utsatt for havari.
Flere gummibåter
I år har det vært et økende problem med at det benyttes gummibåter, som er dårlig egnet til forholdene i Atlanterhavet, og har større risiko for å synke.
Flere av ulykkene har vært med gummibåter.
Mange reiser videre
Mange av flyktningene og migrantene som ankommer Kanariøyene, reiser eller blir sendt videre til fastlandet. En hel del blir også returnert til hjemlandene fordi de ikke innfrir kravene til opphold i Spania.
Mulighetene for videresending og retur var sterkt redusert under covid-nedstengningene, men i den siste tiden har det vært bedre flyt i transportene.
Det bidrar til at det ikke er like stor opphopning på Kanariøyene, som er en av EUs yttergrenser.
Frivillige hjelper slektninger
Hver dag kommer dusinvis av slektninger og venner fra forskjellige steder i Europa for å lete etter migranter som har kommet til Kanariøyene.
Disse får hjelp av frivillige, men det bør være et organisert, offentlig apparat som hjelper dem, mener Santana.
Hittil i år har cirka 18 000 flyktninger og andre migranter overlevd reisen i småbåter fra Afrika til Kanariøyene. I fjor kom det over 23 000.
Bred deltakelse
Konferansen Migratlantes hadde deltakere fra forskjellige deler av verden som er spesialister på temaet.
Hold deg oppdatert!
