Unicef krever beredskapsplan for mindreårige migranter
Unicef i Spania krever en beredskapsplan for omsorg av mindreårige flyktninger som ankommer Kanariøyene og andre av landets sørlige grenser.
Dette for å hindre opphoping i ankomstmottakene.
Grundig rapport fra Kanariøyene
Unicef har laget en rapport om migrantbarn som reiser sjøveien til Kanariøyene i småbåter fra Afrika.
Rapporten er basert på undersøkelser gjennomført på Gran Canaria, Tenerife og Fuerteventura frem til juni i år.
27 mottakssenter er besøkt.
18 av disse er egne mottak for beskyttelse av barn.
Flyktninger og andre migranter kommer inn i Spania via Kanariøyene og over Middelhavet, samt inn i de spanske enklaven Melilla og Ceuta.
Det har vært overbelastning av ankomstsystemet og opphopninger av mindreårige som ankommer, og dette vil Unicef til livs.
Organisasjonen vil at beredskapsplanen skal være en del av den nasjonale strategien for beskyttelse og sosial integrering av enslige, mindreårige migranter.
Mange intervjuer
I løpet av undersøkelsene på Kanariøyene, intervjuet Unicef departementssjefer, det nasjonale politiet, ungdomsadvokater, ombudsmenn, regjeringens delegat, ansatte på sentrene, ansatte i sosialomsorgen og mindreårige migranter.
Rapporten er laget på bakgrunn av migrasjonskrisen som oppsto på Kanariøyene.
Cirka 30 000 flyktninger og andre migranter ankom i løpet av ett og et halvt år, fra januar 2020 til juni 2021.
I 2019 kom det 2600.
Dobbelt så mange barn i år
713 mindreårige har ankommet i årets første seks måneder, cirka dobbelt så mange som de første seks månedene i fjor, ifølge rapporten.
For øyeblikket er 2528 mindreårige under beskyttelse på Kanariøyene.
188 har forlatt sentrene, og 132 har blitt sendt til andre regioner på fastlandet.
416 mindreårige under 16 år har hatt skolegang i skoleåret 2020-2021.
Utilstrekkelig modell
I møtet med en humanitær krise med disse karakteristikkene, er modellen utilstrekkelig og ineffektiv, og lar mindreårige være ubeskyttet, fastslo Pablo Ceriani under presentasjonen av rapporten på onsdag.
Cerani er migrasjonsspesialist, og valgt medlem av FN-komiteen for beskyttelse av migrerende arbeidstakers og deres familiers rettigheter for perioden 2022-2025.
Det er umulig for Kanariøyene og andre regioner å møte denne situasjonen alene, sa han videre.
Planlagt respons etterlyses
Dette er grunnen til at Unicef krever at myndighetene etablerer en beredskapsplan som kan sikre en planlagt og effektiv respons for mottak og omsorg av mindreårige migranter.
Denne må tilpasses både enslige individer og familier med barn som ankommer Spania under en humanitær krise.
Planen må tilpasses permanente ressurser for umiddelbart mottak ved de forskjellige ankomststedene, uttaler Sara Collantes, migrasjonsspesialist i Unicef og medlem av forskningskomiteen.
Alle internasjonale, europeiske og nasjonale standarder må overholdes, understreker hun.
Inkludert det som er etablert i regelverket om juridisk beskyttelse av mindreårige, og omfattende beskyttelse av barn og ungdommer mot vold.
Rask mobilisering
Det anses også nødvendig å identifisere andre ekstra mottaksressurser på forhånd i samordning med de forskjellige myndighetene.
Dette for å kunne mobilisere dem på kort tid når det er mange ankommer.
Koordineringen mellom alle departementene som er involvert i en migrasjonsberedskap, må også styrkes for å "sikre en rettidig, sammenhengende og utfyllende respons", heter det i rapporten.
Garantert omsorg
En protokoll for å garantere humanitær omsorg ved inngangspunkter, med vekt på barn, må inkluderes.
Videre er det et ønske at prinsippet om medansvar følges.
Dessuten at en nasjonal henvisningsmekanisme aktiveres der det gis en artikulert respons mellom alle offentlige administrasjoner som garanterer overføringer til andre samfunn.
Uten en henvisnings- og overføringsmekanisme, kan i dag ingen av samfunnene gi en tilstrekkelig svar i henhold til barnets rettigheter, understrekes det.
Spesialister på ankomststedene
I tillegg til det nasjonale politiet og påtalemyndighetene, er det også nødvendig å ha barnespesialister ved landinngangspunkter.
Dessuten tverrfaglige team for en første evaluering av barn, påpekes det.
Nødvendige ressursene må finnes på plass for å utføre funksjonene.
Får ikke undervisning
Migrasjonseksperten Pablo Ceriani viser til at 85 prosent av de mindreårige som bor på nødmottakene mens de venter på alderen deres skal bekreftes, ikke får undervisning.
I de ordinære mottakene får så godt som alle undervisning.
I nødmottakene er sameksistens vanskeligere, og det er større fare for voldsepisoder og mentale problemer for barn, fastslår han.
Familiegjenforeninger har ikke blitt oppnådd for de som bor i nødsentrene, viser han videre til.
Et annet problem er at det er dårlig tilgang til boliger og arbeid for mennesker som har bodd i mottak, og blir værende på Kanariøyene etterpå.
Migrantstrømmen fortsetter
Hittil i år har cirka 7500 flyktninger og andre migranter ankommet Kanariøyene fra Afrika i småbåter.
I dag, torsdag morgen ankom en båt med 61 passasjerer Fuerteventura, og tirsdag kom en båt med 54 passasjerer Gran Canaria.
Begge hadde mindreårige om bord, i likhet med de fleste båtene som ankommer for tiden.
Det kommer også langt flere kvinner i år enn tidligere.
Hold deg oppdatert!
