Slik kan budsjettkuttene svekke Kanariøyene
Kanariøyene får minst fem milliarder kroner mindre i regional støtte fra den spanske stat i år. Det kan få store konsekvenser for både fastboende, overvintrende og turister.
Spanias statsbudsjett for 2012 er barbert med hele 16,9 prosent.
Kuttene fra i fjor er på 27 700 millioner euro, det vil si nesten 210 000 millioner norske kroner.
15 800 millioner euro (120 000 millioner kroner) av kuttene er det Spanias mange autonome regioner som må ta i redusert pengestrøm fra staten.
Rammer skandinaver
Hva betyr budsjettkuttene for oss skandinaver som enten bor, overvintrer eller drar på ferie til Kanariøyene?
Svaret er at vi i hvert fall får høyere kostnader til strøm, gass og vann.
De som bor her fast, får høyere inntektsskatt og formueskatt. Skandinaver som har eiendom på Kanariøyene, må regne med at det blir mer skatt på disse, og mer skatt å betale når eiendom selges.
Det blir trolig også et svekket utdanningstilbud, og det blir enda tøffere å stå uten arbeid.
Turister får også svi
Både fastboende og ferierende turister blir rammet av at veier ikke blir forbedret eller bygd slik som planlagt, og at helsetjenestene kan bli svekket.
Det kan også bli dyrere å fly til og fra Kanariøyene.
Dessuten vil turistene blant oss trolig ikke oppleve den forbedringen av turistanlegg som de kanariske myndighetene går inn for.
Knalltøft for Kanariøyene
Hva betyr nedskjæringene egentlig for Kanariøyene? Ikke så rent lite, er svaret.
I likhet med resten av Spania, er strømmen på øygruppen blitt 7 prosent dyrere, naturgassen går opp med 5 prosent, og butangass med 2,9 prosent.
Det blir også økte skatter på inntekt, formue og eiendom (IBI), og økt skatt for store selskap i hele Spania.
48 prosent mindre
Statens investeringer i Kanariøyene reduseres betydelig mer enn gjennomsnittet for spanske regioner, som er på 36 prosent.
Kanariøyene må tåle en nedgang på 48 prosent, selv om regionen fra før lå 23,1 prosent etter landsgjennomsnittet.
Tøft for helse, utdanning og sosial
På områdene helse, utdanning og sosiale tjenester får Kanariøyene 400 millioner euro (3028 millioner kroner) mindre enn i 2011.
Fra før av fikk øygruppen 600 millioner euro (4 542 millioner kroner) mindre enn landsgjennomsnittet.
Støtten til kommunene for å finansiere grunnleggende sosiale tjenester blir satt ned fra 90 til 50 millioner euro.
Finansiering av helsesenter blir betydelig vanskeligere i og med at det blir 90 millioner euro (681 millioner kroner) mindre til dette fra staten.
Kutt i arbeidsmarkedstiltak
Penger fra staten til arbeidsmarkedstiltak skjæres ned med 35 prosent. Det betyr 113 millioner euro (855 millioner kroner) mindre til en region hvor arbeidsledigheten er på topp i Spania.
Utbetaling av arbeidsledighetstrygd barberes med 5,45 prosent i hele Spania til tross for at det er ventet en økning i antall arbeidsledige med 630 000 i Spania i år.
Der blir med andre ord mindre penger som skal fordeles på flere.
Turismen rammes
Støtten til infrastruktur innen turisme blir fjernet helt og holdent.
Det betyr at fornyelsen av Kanariøyene som turistmål får et stygt skudd for baugen.
Støtten til landbruk, industri, turisme, forskning og utvikling og kultur blir skåret ned med 36 prosent i hele Spania.
Null til utdanning
Penger til infrastruktur i utdanningssektoren på Kanariøyene går fra 40 millioner euro til null.
Det innebærer blant annet at nye bygninger til utdanning ikke kan bygges, og at utstyr som nye datamaskiner ikke kan kjøpes inn.
Veiarbeid stoppes
For veiarbeider blir det 65,5 prosent mindre å rutte med fra staten, noe som vil paralysere en rekke planlagte veiprosjekter på Kanariøyene.
Støtten til avsalting av vann kuttes med 50 prosent, hvilket betyr at tappevann blir dyrere for forbrukerne på øygruppen.
Flyplasskattene går også opp i hele Spania, og Kanariøyene får ikke noe unntak.
Varetransportsektoren får 46 prosent mindre i støtte fra staten.
Treffes av torpedo
Alt i alt er dette et knusende slag mot den kanariske økonomien.
Regjeringen på Kanariøyene skal nå vurdere økte skatter og avgifter på flere områder for å få endene til å møtes.
Kanariøyenes president, Paulino Rivero, skriver i sin blogg i dag at budsjettet torpederer alle anstrengelser for å gjenoppbygge Kanariøyenes økonomi.
Han mener også at det truer muligheten for å opprettholde grunnleggende sosiale tjenester. Ifølge Rivero bidrar statsbudsjettet til å distansere Kanariøyene ytterligere fra Spania.
Slengt i rennesteinen
Kanariøyenes visepresident, Jose Miguel Perez bruker sterkere uttrykk i Laprovincia i dag.
Der sier han at regjeringspartiet Partido Popular “lar Kanariøyene ligge i rennesteinen”.
– Er det umulig å opprettholde et autonomt samfunn under disse forholdene? spør Perez.
Onsdag den 11. april skal det kanariske stortinget diskutere saken og komme med forslag til hvordan de skal møte situasjonen.
Da kommer blant annet skatteøkninger på bordet.