2017 kan bli et skjebneår for turismens fremtid på Gran Canaria

I 2015 fikk Kanariøyene 13,3 millioner utenlandske og spanske turister på besøk, hvilket var ny rekord.

De endelig tallene for 2016 er ikke kunngjort ennå, men mye tyder på at de ligger 1,7 millioner turister høyere, det vil si cirka 15 millioner.

Tror på to år til med vekst

De fleste prognosene tilsier at det vil komme minst like mange i 2017 og 2018 også. Det er gode nyheter for Kanariøyenes økonomi og arbeidsmarked, men det fins også store utfordringer med det store turistantallet.

Det gjelder ikke minst på Gran Canaria, som fikk opp imot fire millioner turister i 2016. En av de største utfordringene for Gran Canaria er at hotellene nå er bort imot fullbookede hele året igjennom.

Trenger flere turistsenger

Det mangler rett og slett hotellsenger for videre vekst, og overnattingsprisene presses opp når hotellene er fulle.

Et annet problem er at mange av hotellene, særlig i de største turistområdene i sør,  er gamle og nedslitte, og sårt trenger en oppussing og oppgradering.

Hotelleiligheter har blitt privatboliger

Dette er også en av årsakene til et annet problem:

Flere av de gamle hotellene har forsvunnet fra turoperatørenes kataloger av ulike grunner. Noen av disse har gradvis gått over til å bli privatboliger i stedet for hotellrom, og er dermed ute av hotelltilbudet på øya.

Dette gjelder særlig i Kanariøyenes største turistområde, strekningen fra Bahia Feliz til Meloneras i sør, og spesielt i San Agustin og Playa del Inglés. Til dels også i Mogán kommune sørvest på øya, og der særlig i Puerto Rico.

Ingen nye hoteller siden 2009

I og med at det har vært strenge restriksjoner på bygging av nye hoteller på Gran Canaria siden 1990-tallet, og på Kanariøyene siden tidlig 2000, fornyet i 2009, har det ikke kommet til nye hotellsenger som kan kompensere for de som har forsvunnet.

De siste årene har det skjedd en ny utvikling:

Etableringen av internettsider som formidler utleie av privatboliger til turister, slik om AirBNB og Home Away, har ført til at mange gamle hotelleiligheter som er tatt i bruk som privatboliger har kommet ut på leiemarkedet igjen som ferieboliger.

Dette har skjedd i den grad at det av enkelte hevdes at det i Playa del Inges og Maspalomas-området i dag er omtrent like mange sengeplasser i ferieboliger til utleie som i hotellene.

Det vil si cirka 60.000 av hver. Det fins imidlertid ikke nøyaktige tall på antallet ferieboliger som leies ut. Det blir også påstått at opptil 20.000 av ferieboligene leies ut ulovlig.

Stor motstand fra hotellbransjen

Hotellbransjen har ikke tatt godt imot denne utviklingen, som de ser som en urettferdig konkurranse fra utleiere som ikke må innfri de samme kravene til kvalitet, sikkerhet og flere andre faktorer som hotellene.

Det blir også hevdet at mange av de private utleierne ikke betaler skatt for utleievirksomheten.

Ila store bøter

I 2013 begynte myndighetene på Kanariøyene å håndheve en lov som i teorien forbyr utleie av private ferieboliger i bygninger som er regulert til turisme, slik som tidligere hoteller.

Store bøter ble delt ut til cirka 7.500 utleiere før protestene ble så store at håndhevelsen av loven bremset opp.

I mellomtiden forsvant mange av ferieboligene fra utleieportalene og annonsesider, med den følge at det ble færre overnattingssteder tilgjengelig for turistene.

Moderniseringslov

Lover om modernisering av turismen sør på Gran Canaria kom på plass, med mål om at gamle og slitte hotell skulle renoveres og oppgraderes til minst fire stjerner, noe som blir belønnet gjennom incentiver som billige lån og muligheten til å bygge på en ekstra etasje.

Offentlig infrastruktur skulle også renoveres. Det har hittil bare i liten grad skjedd, mens hotellbransjen har tatt grep og pusset opp en hel del hoteller.

Tillater nye hoteller igjen

En lov om at nye hoteller kunne tillates bygd så sant de er av minst fem stjerners kvalitet, og blir bygd på tomter som fra før er regulert til turisme, kom også på plass.

I desember 2016 åpnet det første nye hotellet på Gran Canaria siden Lopesan Baobab i Meloneras i 2009, nemlig femstjernershotellet Radisson Blu Resort and Spa Gran Canara Puerto de Mogan, for øvrig bygd og drevet av den norske Wenaas-gruppen.

Kravet om minst fem stjerner møtte mye motstand, og en rettslig kjennelse i 2016 slo fast at dette kravet ikke kunne opprettholdes. Hva som skjer videre på dette området er fortsatt uavklart.

Lov om ferieboliger

En egen lov om utleie av ferieboliger ble utarbeidet og trådde i kraft i mai 2015, men fikk så massiv kritikk rettet mot seg at myndighetene besluttet å sette håndhevelsen på vent og utarbeide en ny og bedre variant av loven med konsensus fra alle parter.

Kritikken tok helt av da nye områdeplaner for San Bartolome de Tirajana, Gran Canarias største turismekommune, kom på bordet. Der fremgår det hvilke områder som reguleres til turisme.

Motstridende interesser

Arbeidet med endringen av ferieboligloven pågår fortsatt. Den største floken nå er det motstridende forholdet at det mangler overnattingsplasser sør på Gran Canaria, samtidig som det fins mange ferieboliger som kan leies ut, men ikke er tillatt leid ut.

Myndighetene går etter høy kvalitet, noe de fleste ferieboligene ikke innfrir.

Mange av de som bor i tidligere hotelleiligheter har kjøpt disse i god tro og har bodd der lenge uten at det har medført problemer i forhold til lover og regler, og er minst sagt lite fornøyde med situasjonen som gjør at de ikke får leie ut til turister.

Restriksjoner i egen bruk av disse ferieboligene er et annet element som får eierne til  se rødt.

Boligbruken er konsolidert over lang tid og kan ikke rokkes ved, er et av deres viktigste argument. De som har kjøpt slike boliger etter 2013 kan imidlertid ha  problemer med å nå frem med det argumentet.

Ny tomtelov skaper bråk

Det er imidlertid ikke bare loven om ferieboliger og at forbudet mot å bygge nye hoteller er opphevet som skaper kontroverser, men også fordi en ny tomtelov er i ferd med å godkjennes på Kanariøyene.

Denne har til hensikt å forenkle prosedyrene og administrasjonen for godkjenning av nye bygninger.

Loven blir hyllet av turismebransjen, men får også mye pepper fra organisasjoner, politikere og folk for at den potensielt åpner for en mer ukontrollert utbygging på bekostning av befolkningens interesser og som kan true natur, egenart og historisk arv.

Mye har skjedd siden 1960-tallet

Gran Canaria hadde en voldsom vekst av hoteller fra 1960-tallet, da den moderne masseturismen hadde sin spede start i San Agustin, anført av svenske pionerer, men bremset kraftig opp på 1990-tallet og stoppet helt opp på 2000-tallet med turismemoratoriet som forbød nye hoteller.

Der ligger hovedårsaken til at det fins så mange gamle hoteller på Gran Canaria.

Heldigvis er flere av disse i ferd med å fornyes til en bedre standard, men det er fortsatt et stort antall som trenger et skikkelig løft.

For de hotellene som i dag har en blanding av hotellvirksomhet og private boliger, er imidlertid et slikt løft uhyre vanskelig å gjennomføre i og med at de private eierne må være med på å betale regningen.

Det samme gjelder gamle og nedslitte kjøpesenter der det er mange eierinteresser som må være enige om at en renovering skal gjennomføres.

Kollisjon eller samkjøring?

Gran Canaria er i 2017 ved et veiskille. 2017 kan bli et skjebneår for hva som skjer videre med utviklingen av turismen på Gran Canaria. 

Områdene hvor det pågår masseturisme utgjør i dag bare noe slik som tre prosent av Gran Canarias areal langs sør- og sørvestkysten fra Bahia Feliz til Puerto de Mogan, med et "ledig" område fra Meloneras til Arguineguin som i dag er fritt for turistanlegg og nesten ikke har hverken bosettinger, landbruk, industri eler annen næringsvirksomhet.

Naturverninteresser og de som setter hensynet til det kanariske folkets liv og egenart høyt er tydeligvis på kollisjonskurs med et ønske om ytterligere vekst i turismen.

Spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å ivareta begge siders interesser.