Stor uenighet om ny tomtelov på Kanariøyene

Hensikten med lovforslaget er å forenkle administrative prosedyrer og kutte ned på tiden det tar å behandle byggesøknader, ifølge Kanariøyenes presidents, Fernando Clavijo.

Næringslivet hyller lovforslaget, men flere politiske partier, miljøorganisasjoner og andre grupper er svært kritiske.

15 000 arbeidsplasser

Clavijo sier i avisa La Provincia i dag at den nye markloven vil skape over 15 000 jobber, og åpne for over en milliard euro i investeringer de neste fire årene.

Overfører makt til 88 kommuner

Med dagens lovverk skal alle byggeplaner godkjennes av den sentrale komiteen for planlegging og miljø, Cotmac.

Lovforslaget innebærer at Cotmac, som innehar mye kompetanse, får sterkt redusert makt, og at hver enkelt av Kanariøyenes 88 kommuner selv kan behandle og godkjenne byggeplaner.

Ulik håndtering og økt korrupsjonsfare

Det er denne endringen som møter sterkest kritikk. Kritikerne hevder blant annet at det kan bli forskjellige territoriale planer i de forskjellige kommunene.

Sekretæren for arbeiderorganisasjonen CCOO på Gran Canaria, Antonio Pérez, hevder at loven slett ikke vil skape nye arbeidsplasser.

Noen peker også på at det har vært svært mange korrupsjonssaker på Kanariøyene der ordførere og kommuneansatte i maktposisjoner har vært innblandet.

Dessuten blir det påpekt at loven åpner for unntak og skjønnsmessige vurderinger som gjør at det i praksis kan bli mulig å bygge nær sagt hvor som helst, i og med at det ikke er noen klare regler for hvilke prosjekter som kan foretrekkes.

Her kan familiebånd, vennskap og private, økonomiske interesser spille inn.

Motstand i egne rekker

Clavijo har til og med møtt motstand fra Kanariøyenes forrige president, Paulino Rivero, som også er Clavijos partifelle i Coalicion Canarias (CC).

Rivero har, sammen med lederen for Nuevo Canarias (NC), Roman Rodriguez, gått sammen med flere miljø-, sosial, arbeids- og politiske organisasjoner som har dannet en motstandsgruppe mot den nye loven. Partiene Izquierda Unida, Equo og Sí se Puede er også med.

Gruppen har slagordet "Canarias no es un solar" ("Kanariøyene er ikke en tomt"). Flere medlemmer i det kanariske parlamentet og flere ordførere og rådmenn er også med i gruppen.

På Kanariøyenes ˮNasjonaldagˮ den 30. mai skal gruppen legge fram et manifest mot tomteloven.

Kan føre til privatisering av forvaltningen

To av de sterkeste kritikerne til den nye lover er de politiske partiene Podemos og Nuevo Canarias.

Podemos hevder at loven har ˮsorte hullˮ, og vil føre til en privatisering av forvaltningsplanene, og at det kan skape en ny byggeboom lik den som var i forkant av den økonomiske krisen.

Kommunenes planleggingsorganer har ikke kunnskap og ressurser nok til å ta seg av dette, og vil bli tvunget til å lyse ut planleggingsoppdragene, sier Javier Doreste, som jobber med byplanlegging i Las Palmas, til avisa La Provincia.

Det vil føre til at private arkitekter vil utvikle planene, og private interesser kan komme foran folkets interesser, mener han.

Kritikerne er enige om at loven vil ha stor betydning for det kanariske samfunnet, og at flere grupper og organisasjoner derfor bør få komme med innspill.

Åpent brev fra motstandsgruppen

Motstandsgruppen skriver i et åpent brev at Kanariøyene er et vulkansk territorium på 600 000 hektar som har fire nasjonalparker, sju biosfærerreserver, og mer enn 42 prosent av marken er beskyttet for sin unike, over 2000 år gamle historisk-arkeologiske kultur.

Øygruppen har nesten 20 000 plante- og dyrearter, hvorav 30 prosent er unike på Kanariøyene, og et unikt landskap. Gruppen ønsker å beskytte denne arven mot økonomisk aktivitet og spekulasjon.

Den foreslåtte loven er en radikal endring som kan føre til flyktig, spekulativ virksomhet, hevder gruppen, som krever en bærekraftig forvaltning basert på natur- og kulturressurser.

En seriøs, demokratisk analyse av problemene med forvaltning av kanarisk territorium med bredest mulig deltakelse fra alle sektorer i samfunnet blir etterlyst.

Gruppen tror at hensiktsmessig lovgivning og territoriell politikk kan bidra sterkt til en bærekraftig etablering av sysselsetting, en mer vedvarende økonomisk utvikling, og mer rettferdighet.  

– Vi nekter å reaktivere gamle og mislykkede modeller av blokker og sement, vi ønsker en bedre fremtid for territoriet, samfunnet og økonomien i skjærgården, vi ønsker å delta i design og bygging av fremtiden, og vi oppfordrer det kanariske samfunnet til å bli med på vår oppfordring om å trekke tilbake lovforslaget og åpne en bred prosess med deltakelse fra innbyggerne. Prosessen skal definerer det juridiske rammeverket for en mer bærekraftig territoriell modell, skriver gruppen i brevet.

Disse kravene blir listet opp

• Miljøsikringstiltak i byplanlegging.
• Effektiv beskyttelse av jordbruksareal og landsbygden.
• Arealforvaltningen som bekjemper klimaendringer.
• Rebalansering av territoriet basert på de mest vanskeligstilte etter krisen.
• Regional planlegging for bærekraftig sysselsetting og kvalitet.

Gårdsbruk kan bli legalisert

Primærsektoren på Kanariøyene er positive til lovforslaget, blant annet fordi det vil angivelig legalisere cirka 700 gårder som i dag er ulovlige og kan bli utsatt for sanksjoner, men ønsker klargjøring på en del punkter.