Gran Canaria – Tre dager i helvete. Kapittel 11

Mugg, støv, lær og varm gummi

Julia kjente en svettedråpe gli nedover langs ryggraden. Hun var varm under den tynne sommerkjolen. Nøkkelknippet hun holdt i hånden ristet.

Hun var oppglødd og forventningsfull, begeistringen boblet inne i henne som et nyskjenket glass med champagne. Raskt satte hun nøkkelen i låsen på den store døren og vred om. To ganger.

Døren var av massivt mørkebrunt tre, tjukk og solid, og den eneste inngangen på et hus som opprinnelig, for flere hundre år siden, var bygget for å huse både dyr og mennesker.

Klikk her for å lese tidligere kapitler

Den lille bygningen var Finca Artiles minste hus og lå tilbaketrukket på nedsiden av tennisbanene. Huset var på under førti kvadratmeter, bygget av store steiner og tørket gjørme, med bare to vinduer på fronten. Begge vinduene var dekket med trelemmer. Utenfor disse var det tykke jerngitter.

Julia åpnet døren og gikk inn i det mørklagte huset. Litt lys rant inn fra de lukkede trelemmene og den åpne døren, men ellers var rommet mørkt og svalt.

Støv ble virvlet opp av trekken fra døren og fikk Julia til å nyse. Hun lukket døren og slo på lyset. Deretter sikret hun inngangen med to kraftige jernbolter. En oppe og en nede.

Dette var hennes verden, det eneste stedet hun hersket over, og hvor andre – som fortjente det – ble straffet for sine synder.

Rommet luktet en underlig blanding av mugg, støv, lær og varm gummi. En lukt det ville vært vanskelig å identifisere uten å se rommet. Veggene var dekket av gassmasker, pisker, håndjern og kjettinger.

Midt på gulvet stod en gynokolog-stol med lærremmer til å feste hender og føtter. Utover bord og stoler lå det hundrevis av batteridrevne og elektriske sexleketøy, trekøller, klesklyper, S&M antrekk, tvangstrøyer og gummihetter.

I et hjørne stod flere bilbatterier og en rull med startkabler. To videokameraer var plassert på stativer, og i det ene hjørnet var det et stort skrivebord fullt av computere og opptaksutstyr for lyd - med et tilhørende miksebord.

Julia satte seg ved skrivebordet, ryddet vekk noen batteridrevne dildoer og åpnet en laptop. Med vante grep koblet hun de to små digitalkameraene til computeren og overførte filene til maskinen.

Hun gledet seg til å se resultatet av opptakene. Det var første gangen hun hadde filmet noe utenfor studioet, og det var nervepirrende å vente på resultatet. Men hun var glad hun hadde forsøkt noe nytt. Opptakene fra huset ble etter hvert for like, og det ble vanskelig å finne på noe uprøvd som var nedverdigende nok.

Så snart filene var ferdig innlastet, åpnet hun redigeringsprogrammet og begynte å jobbe. Hun kikket først på bildene av seg selv; på scenen som begynte med et nærbilde av Eric mens han kjørte på motorveien og røyket marihuana.

Bildene hvor han gliste rått før Julia snudde kameraet og viste seg selv naken i forsetet på den åpne sportsbilen.

Lokkematen.

Hun spolte forbi scenen hvor hun fokuserte på sine egne bryster og sitt eget skritt. Deretter gikk hun tilbake og markerte et utpunkt der hvor hun snudde kameraet.

Med ett lett tastetrykk slettet hun opptaket av seg selv, men beholdt nærbildet av det glisende ansiktet til Eric.

Helvetes idiot! Hjernen hans hadde antakeligvis ikke mer substans enn røyken han blåste ut av neseborene. Huet kunne ikke være fylt med annet enn grå tåke.

Julia gikk raskt gjennom resten av opptakene. Hun hadde god erfaring med å redigere video, og siden alt var digitalt, var prosessen uhyre enkel. Det å sette sammen en liten filmbit var fort gjort.

Hun fant de mest kompromitterende bildene av Eric og bygget opp tre scener; Eric som røyker og kjører bil; Eric som onanerer bak rattet; Eric som spruter sæd utover linsen.

Bildene fylte henne med tilfredshet. Ikke på samme måte som en orgasme, men som en bølge av henrykkelse.

Etter å ha justert bildene og fått ferdig et klipp på to minutter og ti sekunder, hentet hun opp en sang. Det var den samme sangen hun brukte som bakgrunn på alle videoene hun produserte: I’m an asshole med Dennis Leary.

I’m just a regular Joe, with a regular job

I’m your average white, suburbanite slob

I like football and porno and books about war

I got an average house, with a nice hardwood floor 

I’m an asshole (he’s an asshole, what an asshole)

I’m an asshole (he’s an asshole, such an asshole)

Julia kikket gjennom det ferdige resultatet. Det ville ikke ta livet av rasshølet, men det ville gi ham problemer og mye nedverdigelse.

Tilfreds tok hun en kopi på en dvd. Mens hun ventet på at den skulle bli ferdig, rigget hun opp en ny pc med internettilgang.

Fra denne maskinen leide hun en ip-adresse i USA hver gang hun ønsket å legge noe ut på nettet. Operasjonen ble ikke sikker, men den gjorde det ble mye vanskeligere å spore videoen tilbake til henne.

Den ferdige dvd-en spratt ut. Hun stakk platen inn i den nye maskinen og lastet opp mesterverket. Etter ti minutter hadde hun gjort videoen tilgjengelig på youporn.com – en internettside konstruert på samme måte som YouTube – men kun med pornografisk innhold.

Deretter fant hun frem en lang liste med e-mail adresser. Å lage listen var den kjedeligste delen av jobben, men også hele grunnen til at hun hadde laget videoen.

Hun kopierte inn linken og skrev inn adressene til alle personer hun hadde klart å spore opp med forbindelse til Eric. Listen ble så lang at hun måtte dele den opp i to forskjellige mailer.

Hun kikket gjennom adressene en siste gang. Den inkluderte arbeidsgivere, foreldre, lærere, klassekamerater, kompiser og venninner. Hun hadde brukt lang tid på å lage listen, men uten den ville hele stuntet vært meningløst.

Julia hatet alle som solgte dop. Hensynsløse profitører som ikke brydde seg om andres liv og følelser. Typer som bare er opptatt av seg selv og kun tenker på å få tilfredsstilt sine egne behov. De finnes overalt. I alle samfunnslag, alltid på jobb, som iherdige maur.

Aller mest hadde hun lyst til å blåse hele gjengen til helvete. La dem brenne til det ikke var annet enn beinrester igjen, men det var selvsagt ikke et alternativ. I stedet hadde hun startet sin egen lille terrorkrig, og så langt hadde den fungert bra.

Hun hadde eksponert mange gryende storlangere og fordervet livet deres, på samme måte som de forpester andres liv. De fleste langere lever et dobbeltliv, hadde Julia forstått, og hun ville forsøkte å knuse fasaden deres.

Hun håpet det ble slutt på å hente ungene i barnehagen, etter at koner og dagmammaer hadde sett video av dem i tvangstrøye, med en elektrisk kabel stukket opp i anus.

Det hadde aldri vært vanskelig å lokke med seg utvalgte personer til eiendommen. Tilbud om ekstatisk sex, og bind for øynene til de var fremme i elskovsredet, skremte ingen. Det vanskeligste var å få dem inn i bilen igjen etter at hun hadde filmet dem.

Hun var nødt til å bedøve trofeene, og de bevisstløse kroppene ble tunge og uhåndterlige. Men finalen var ubetalelig og verdt alt strevet. Hun elsket å dumpe nakne menn i Las Palmas mange flotte parker.

Det eneste problemet Julia kunne se, var at hun befant seg på en liten øy. Sjansen for å treffe igjen en av dem hun hadde fornedret, ville alltid være stor. Mange av dem var helt sikkert rasende, og i stand til å fysisk hevne seg på henne om de fant ut hvem hun var og hvor hun bodde.

Julia åpnet en av de andre computerne og sjekket at videoen var tilgjengelig på youporn.com. Pulsen banket i halsen da hun så den ferdige filmen på lufta.

Hun gadd ikke å tenke gjennom hva slags hevn noen av dem kunne pønske på. Uansett hva som måtte komme i fremtiden, konkluderte hun, så ville det være verdt det.

Fortsettelse neste uke: Sneaky, good to see you