Strukturell fattigdom på Kanariøyene
Drøyt én av tre kanariere var i 2019 i fare for fattigdom og sosial utestengelse. Fattigdommen er strukturell, påpeker viseminister.
Cirka 773 000 mennesker på Kanariøyene risikerte fattigdom og sosial utestengelse i fjor, og antallet har steget under corona-krisen.
35 prosent av befolkningen på Kanariøyene var i en slik livssituasjon i 2019, fremgår det av en rapport om fattigdom i Spania for perioden 2008-2019.
I Spania totalt er det en av fire innbygger som er i denne situasjonen, det vil si 11 870 000 mennesker.
28,5 prosent av kanarierne lever på mindre enn 641 euro i måneden. Det utgjør 628 282 mennesker, hvilket er 53 718 færre enn i 2018.
– Fattigdommen er strukturell. Vi kan fortsatt ikke si noe om konsekvensene av den pågående sosiale og økonomiske krisen forårsaket av covid-19, sa Gemma Martínez, viseminister for sosiale rettigheter på en pressekonferanse fredag.
Allerede i juni viste en rapport som ble omtalt av Canariajournalen at fattigdommen på Kanariøyene hadde steget med 47 478 personer i løpet av covid-krisen.
Hun slår fast at det behøves et batteri med sosiale og økonomiske tiltak, for å komme problemet til livs.
En rekke tiltak er allerede satt i verk allerede før helsekrisen, og flere har fulgt under krisemånedene, ifølge viseministeren.
Hun viser blant annet til innføringen av en ny støtteordning for barnefamilier med mindreårige. Det er en ny boligstøtteordning som skal tildeles
16 000 familier, og utarbeidelse av en lov om borgerlønn som snart skal fremmes i parlamentet.
Rapporten viser at Spania har langt igjen til å innfri fattigdomsmålene som landet har forpliktet seg til i EUs 2020-strategi, - 1,5 millioner færre innbyggere i fare for fattigdom og sosial utestengelse fra 2008 til 2020.
Rapporten er laget av den spanske avdelingen av det europeiske nettverket for bekjempelse av fattigdom og sosial utestengelse, EAPN-ES.
Fattigdomssituasjonen på Kanariøyene kommer til å bli enda mer sårbar, uttaler visepresident i EAPN-Canarias, Juan Fernando Rodríguez,
Han viser til at konsumentprisindeksen på øygruppen steg 0,4 prosent i i september, og at det var særlig stor stigning i matvarepriser og alkoholpriser.
