Urbefolkningen på Gran Canaria ble utsatt for grov vold fra barndommen av
Rettsmedisinsk undersøking av hodeskaller tilhørende Gran Canarias urbefolkning har tidligere vist at det var et svært voldelig samfunn. Nå viser det seg strukturell vold rammet barna også.
Skader som er funnet på barnas hodeskaller er uten tvil forårsaket av slag med steiner eller klubber, og ikke av fall eller andre årsaker, hevder forskere fra Kanariøyenes museum og universitetet i Las Palmas.
Undersøkte 65 barneskaller
Slike skader er funnet på en av fem barneskaller som er undersøkt, skriver avisen Canarias Ahora. Bare to av skadene var dødelige.
I alt er 65 barneskaller fra graver ni forskjellige steder på Gran Canaria studert i et rettsmedisinsk perspektiv.
Kun barn under fem år ser ut til å ha sluppet unna slike voldshandlinger, ifølge forskerne.
Levde i voldssamfunn
Det er funnet skader på barneskaller fra alle de ni århundrene som undersøkelsen omfatter, og skadene er ikke knyttet til spesifikke episoder med krig eller opprør.
Forskerne tror derfor dette var en strukturell form for vold mot barn i samfunnet de levde i.
Forskningsresulatene, som er publisert i tidsskriftet International Journal of Osteoarchaeology, bryter ned det romantiske bildet av at urbefolkningen levde i fullstendig fred og harmoni med hverandre i landbrukssamfunn.
Det var tvert imot et svært voldelig samfunn med mange konflikter.
I og med at urbefolkningen ikke hadde ytre trusler fordi det ikke var noen sjøtrafikk fra fastlandet eller mellom Kanariøyene, tror forskerne det er indre konflikter som har ført til vold, trolig i perioder når matressursene var svekket av skadedyr og andre ting som skadet avlingene.
Hierarkisk samfunn
Tidligere er det funnet voldsskader på 27,4 prosent av hodeskallene til voksne mennesker fra urbefolkningens gravsteder i Guayadeque-dalen.
Årsakene til slik strukturell, fysisk vold henger sammen med det strengt hierarkiske samfunnet den førspanske urbefolkningen på Gran Canaria levde i, mener forskerne.
Det faktum at barn over fem år har samme typer hodeskader som voksne, kan tyde på at barna ble en del av de voksnes sosiale liv fra den alderen av, peker de på.
Funnene kan åpne nye retninger i forskningen for å forstå urbefolkningens barndom, noe som det er forsket lite på.
