Urbefolkningens DNA fins fortsatt i stor grad den kanariske befolkningen
Den største genetiske studien som hittil er gjort på urbefolkning på Kanariøyene bekrefter at de stammer fra berberne, og ikke fønikerne, og at mye av DNA-et fortsatt fins i dagens befolkning.
Urbefolkningens DNA fins i dagens befolkning på alle Kanariøyene unntatt El Hierro, viser studien.
48 urmennesker undersøkt
Forskerne har rekonstruert et mitokondrielt DNA-genom (mtDNA), som kun arves fra moren, i levninger fra 48 urmennesker fra alle Kanariøyene, funnet på 25 arkeologiske utgravingssteder.
Disse levde i perioden fra det andre århundret, da de første bosetterne kom til Kanariøyene, til spanjolene erobret øygruppen mot utgangen av 1400-tallet.
Opptil 56 prosent av genomet
Resultatene ble sammenlignet med mtDNA fra 18 kanariere som lever i dag. Forskerne har funnet opptil 56 prosent av genomet fra urbefolkningens kvinner i disse 18 personene.
38 prosent av DNA-et kommer fra Peninsula, og 4 prosent fra mennesker om holdt til i det subsahariske Afrika, det vil sør for Sahara-ørkenen.
Det første fordi den spanjoler og urkanarisk befolkning hadde samkvem, og det siste fordi urbefolkning og afrikanske slaver ble satt i jobb sammen på sukkerrørplantasjene.
De Kanariøyene hvor det fins mest av urbefolkningens mtDNA i nålevende mennesker er, i fallende rekkefølge og gjennomsnitt per øy:
- La Gomera: 55 prosent
- La Palma: 41 prosent
- Fuerteventura: 33 prosent
- Lanzarote: 25 prosent
- Gran Canaria: 24 prosent
- Tenerife: 22 prosent
- El Hierro: 0
El Hierro-folket ble slaver
Forskerne hevder at resultatet for El Hierro ikke er overraskende om man ser på de historiske krønikene fra erobringen av øya:
Spanjolene brydde seg knapt om å bosette seg på El Hierro. Slavehandlere tok innbyggerne, og øya ble befolket av urbefolkning fra de andre Kanariøyene.
To bølger med bosetting av Kanariøyene
Studien undersøker også opprinnelsen til urbefolkningen, og bekrefter slektskapet med berberne som er påvist i tidigere studier.
Det er også påvist at befolkningen av Kanariøyene kan ha skjedd i to bølger, først en innledende bølge i det andre århundret, deretter den andre og større bølgen i det tiende århundret.
I siste bølge var det primært de østlige øyene som ble bosatt, hvilket kan bidra til å forklare den store befolkningsveksten på Gran Canaria på den tiden.
Ingen spor av fønikerne
Det er også undersøkt om det fins spor av fønikere eller karthagenere, i og med at det fins teorier om at disse har bosatt seg på Kanariøyene før berberne kom.
Romerske historikere har bekreftet at øygruppen var kjent på den tiden, og fønikerne hadde kunnskap om navigering som kunne bragt dem til øyene.
Det er imidlertid ikke funnet noen sammenheng mellom genomene i kanariske urmennesker og føniske genom.
Studien er utført av forskere fra universitetene i Stanford, USA; Durham, Storbritannia; La Laguna, Tenerife og Las Palmas i samarbeid med museene El Canario, Arqueológico de La Gomera og Benahorita de La Palma.
Resultatene fra forskningen presenteres på den vitenskapelige plattformen BioRxiv (Bio-Archive)
Hold deg oppdatert!
Følg Canariajournalen på Facebook.
Der kan du i tillegg til nyhetsflyten følge diskusjonene og bidra selv i kommentarfeltene, og få en hel del ekstra informasjon, blant annet i form av:
