På fottur i det ville nordvestre hjørnet av Gran Canaria

Los Pérez-, Las Hoyas- og Lugarejos-reservoarene ligger gjemt dypt nede i en grønn og frodig dal nordvest for Artenara. 

Av: Pål H. Gjerden og Emma Arthur redaksjonen@canariajournalen.no

Mot øst er disse omgitt av bratte, terrasserte åssider som strekker seg opp dalsidene så langt øyet rekker.

Tamadaba-området med vidstrakte furuskoger hever seg høyt opp over vestsiden av vannene.  På østsiden stuper dette bratt ned i havet fra nesten 1500 meters høyde.

Turen går vestover bratt opp til Pico de la Bandera, den høyeste toppen i området, på gode stier gjennom et fint skogsterreng med flott utsikt mange plasser.

Til turen med bil

Følg enten GC-200 nordover fra slutten av motorveien i vest ved Puerto de Mogán og så GC-605 til Ayacata, eller GC-60 fra Playa del Inglés til Ayacata.

Videre 15 kilometer mot nord til Tejeda på GC-60, deretter 6,5 kilometer langs GC-210 til Artenara.

I den store rundkjøringen i utkanten av sentrum, følg GC-215 til Lugarejos, nordvest for Artenara. Parker ved Lugarejos -demningen, på venstre side av veien 7,5km fra Artenara.

Ingen bussforbindelse til startstedet for turen.

Idyllisk start

Turen starter ved å krysse demningen der blikket mot nordøst løper ned til Los Pérez-reservoaret.

Spesielt hvis begge reservoarene er fulle av vann er dette en idyllisk plass.

Lang og bratt bakke

På den andre siden av damveggen fører stien straks bratt opp gjennom skogen. Gå rett fram videre oppoverbakke i et stikryss med ruten opp fra Los Pérez-demningen etter en kilometer.

De neste to kilometer bærer det videre bratt opp gjennom skogen langs turrute S-98. Trøsten er at stien er god og lettgått.

Majestetisk skog

Når stien flater ut, hold mot venstre i et stikryss.

Noen minutter senere kommer turrute S-90 inn langs en sti fra høyre. Denne følges rett fram og over en asfaltvei ved Degollada del Humo.

Ved Degollada Chiqueritos kort etter fortsetter turen rett fram på en sti opp gjennom skogen langs turrute S-93.

Skogen er enkelte plasser mer glissen, noe som gir flott utsikt østover mellom trestammene.

Toppen endelig i sikte

Etter snaut fem kilometer viser skilt vei til selve toppen av Pico de la Bandera på 1443 meters høyde.

 Hvis noen kjenner seg igjen, stemmer nok det. Toppen besøkte vi også på en av turene vi omtalte i fjor høst, men da med adkomst fra nord.

Utsikten strekker seg over skogkledde vidder på toppen av fjellplatået helt til kysten og toppen Roque Faneque mot vest.

Langt nedenfor, ved foten av furuskogen i Barranco de la Coruña skimtes Las Hoyas og Los Pérez reservoarene.

Øst for reservoaret dominerer grønne, terrasserte åssider utsikten, et landskap helt forskjellig fra de tørrere områdene ved sørkysten. I det fjerne er den karakteristiske profilen til Roque Nublo lett å få øye på mot horisonten.

Ny og spennende retur

Turen som beskrevet i boken følger samme vei tilbake mot Lugarejos. Vi kan nå imidlertid anbefale en annen rute for å få en fin rundtur.

Fra stikrysset nedenfor toppen, fortsett mot sørvest langs turrute S-93. Merk at turrute S-93 også fører mot nord til skogvokterboligen i Tamadaba i dette krysset.

Dette er nok et eksempel på forvirrende skilting av turrutene på øya, på samme måte som rute S-70 leder i alle retninger rundt Roque Nublo.

Ruten fører ned gjennom skogen til en vei som følges mot høyre til veikrysset der veien rundt Pico de la Bandera deler seg. Denne plassen er kjent under navnet Degollada de la Laja.

Veien er for øvrig enveiskjørt mot klokken. Trafikk er det lite av.

Tilbake til dalen

Tvers over veien mot øst tar en sti av ned gjennom skogen. Dette er nå turrute S-96, og skilt viser antageligvis vei.

Denne var ikke merket sist vi gikk dette strekket, men i følge vår lokale kjentmann er ruten nå skiltet. 

 Det bærer brattere og brattere nedover inntil stien når dalbunnen der den krysser bekkefaret på en gangbro i betong, og leder mot venstre langs åkerland opp til en smal asfaltvei.

På vei ned blir det flott utsikt mot dalen i en lysning.

Litt asfalt til slutt

Avslutningen på turen er drøyt halvannen kilometer på asfalt. Ikke så ille som det høres ut til da veien er lite trafikkert.

Ruten går gjennom den idylliske dalen, langs bredden av reservoaret og forbi frodige åkerterrasser og spredte hus.

Total distanse snaut 10 kilometer. Regn med bortimot 3 timers gange på grunn av den bratte stigningen fra start. Totalt må cirka 800 høydemeter overvinnes.

Turer i sør

For de som ønsker turer i nærheten av kystlinjen i sør, se vår tidligere utgitte bok Gran Canaria Sør Fotturguide.

Dette er for øvrig vår siste tur hentet fra boken «Gran Canaria Fotturguide (3. utgave)». Neste uke kommer vi tilbake med siste tur i denne omgang, en «blåtur» på kjente trakter for mange i sør.

Fotturserie fra Gran Canaria

Frifot Forlag har gitt ut en 3. utgave av en vandreguide med fotturer på Gran Canaria. 

Artiklene har også forslag til turer med bil og sykkel.

Tags