På fottur til Roque Mulato, Roque Nublos bortkomne lillebror

Av: Pål H. Gjerden og Emma Arthur redaksjonen@canariajournalen.no

Området strekker seg nesten 20 kilometer mot vest og sør. 

Målet for turen er den markante klippeformasjonen Roque Mulato, som balanserer på toppen av en smal fjellkam langt fra allfarvei.

Rundturen ut dit fører gjennom øde kløfter og vide platå der svært få vandrere er å se.

Til turen med bil eller buss

Følg enten GC-200 nordover fra slutten av motorveien i vest ved Puerto de Mogán og så GC-605 til Ayacata, eller GC-60 fra Playa del Inglés til Ayacata.

Videre vestover 3 kilometer langs GC-60 til krysset med GC-606 etter Degollada del Aserrador. Herfra følg GC-661 til El Juncal (drøyt 3 kilometer).

Parker i vide parkeringslommer til venstre for veien i starten på landsbyen.

Det er ingen bussforbindelse til El Juncal.

Sjarmerende avkrok

Fra El Juncal, en landsby så liten at det ikke en gang finnes en bar, går ferden først ned Barranco de Juncal.  I krysset ved kirken følg veien ned til venstre.

Kort etter ta til høyre langs turrute S-60 slakt ned langs dalbunnen. 

Det blir snart slutt på bebyggelsen. Turrute S-60 forsvinner ikke lenge etter opp mot venstre, bratt opp fjellsiden til Casa Forestal de Pajonales.

Turen fortsetter her ned langs dalbunnen på kjerreveien som går over i en sti når dalen smalner.

Fryktinngytende gjel

Etter halvannen kilometer kommer turmålet til syne i det fjerne i det stien faller bratt ned langs dalen som nå er blitt til et smalt gjel. De som virkelig sliter med høydeskrekk vil nok måtte vurdere å snu.

I det bunnen er nådd tårner bokstavelig talt vertikale klippevegger seg rett opp flere hundre meter rett ved kanten av stien.

Skyggenes dal

Etter noen minutters vandring langs dalsiden bærer det igjen bratt ned til bunnen av dalen, som nå har blitt bredere. Her er det til og med plass til noen åkerlapper som utrolig nok fortsatt dyrkes.

Den stupbratte, høye fjellveggen mot sør gjør at solen ikke når ned til dalbunnen om vinteren. Småbrukene som kan sees langt nede i dalbunnen kan trygt kategoriseres som de mest uveisomme på øya.

Rett til himmels

Etter å ha passert et forlatt og forfallent småbruk, kom til et stikryss. Turen har nå tatt cirka en og en halv time, og litt over 4 kilometer er tilbakelagt.

Til nå har det stort sett gått nedoverbakke, men det blir det en brå slutt på.

I stikrysset bærer det til venstre svært bratt opp den åpne fjellsiden med flott utsikt over den smale dalen mot nord. Selv for de i god form venter nå en snau times slit.

Stupbratt sklipassasje

Etter totalt 5 kilometer, pass på å ta krapt til venstre i et stikryss. Gå til venstre bratt opp over løs grus cirka 20 meter.

Vær svært forsiktig, og hold godt fast i buskene der det er mulig, hvis ikke er det lett å skli tilbake.

Stien flater deretter ut og får bedre underlag. Det bærer så videre rett opp mot toppen av fjellryggen.

Plutselig ved turmålet

På toppen av den smale kammen, gå noen skritt til høyre for flott utsikt mot Roque Mulato, som befinner seg noen hundre meter lenger ned langs fjellkammen.

Dette er en fin plass for en pause, med fantastisk utsikt mot Altavista og Vega de Acusa i det fjerne. Landsbyen Artenara kan også skimtes som en hvit flekk mot horisonten.

Her midt i Gran Canarias ville fjellverden er det vanskelig å tro at noen få titalls kilometer unna i luftlinje ligger turistene i tusenvis og nyter solen på gylne strender.

Over tundraen

Til å begynne med bærer det oppover også på returen. Men ikke bratt, og ikke lenge.

Utsikten er også fantastisk. På en god sti fortsetter turen på den smale fjellryggen, ved foten av de vide furuskogene i naturreservatet Pajonales.

Etter et kvarters gange flater terrenget ut. Nå følger en vandring over en høyslette ulikt alt annet landskap på Gran Canaria. De gresskledde viddene minner mest om en sibirsk tundra.

Hemmelig, forbudt idyll

I nordøstenden av sletten bærer det bratt ned i bunnen av en smal dal. Her i kanten av furuskogen ligger en samling huleboliger idyllisk til i klippeveggen ved en liten innsjø.

De som kjenner Gran Canarias geologi vet at det også her er snakk om et oppdemmet reservoar.

Den lokale landeier er ikke alt for glad i besøk, noe både skilt og gjerder gir klar beskjed om. En avstikker for å se nærmere på idyllen anbefales derfor ikke.

Litt mer svette

Langs kanten av skogen bærer det bratt oppover på en sti.

Etter et kvarter er det slutt på slitet for godt i det skogvokterboligen i Pajonales dukker opp.

Fantastisk beliggenhet

Her på toppen av en åsrygg løper blikket plutselig opp hele Juncal-dalen til Roque Nublo.

Mot sør tårner den skogkledde fjellryggen som skiller Barranco de Juncal fra Barranco de Ayacata seg bratt opp over den rustikke bygningen.

Kun sjarmøretappen gjenstår

Fra skogvokterboligen er veien tilbake enkel. En lettgått kjerrevei fører nedover gjennom spredt skog. Etter drøyt to kilometer er utgangspunktet for turen nådd.

Total distanse snaut 12 kilometer, regn med en gangtid på godt over fire timer. Høydeforskjell totalt på rundt 700 meter i stigning.

Alternativ retur

De som foretrekker en mindre avslappende retur følger turrute S-60 langs en sti bratt ned til dalbunnen.

Her treffer man på kjerreveien fulgt til å begynne med.

Mer informasjon

Detaljert rutebeskrivelse, inkludert nøyaktige tids- og avstandsangivelser underveis finnes i vår bok Gran Canaria Fotturguide (3. utgave). I boken finnes detaljerte kart med høy kvalitet og stor målestokk, samt andre flotte bilder.

Her er også tatt med nøyaktig beskrivelse av adkomst med buss eller bil.

For de som ønsker turer i nærheten av kystlinjen i sør se vår tidligere utgitte bok Gran Canaria Sør Fotturguide.

Litt ny spenning også for bilister

Følg kjørerute som for fotturen til El Juncal. Parker og ta en titt på kirken som ser ut til å være en blanding av garasje og kirkebygg.

Fortsett så en snau kilometer forbi El Juncal til veien ender i bratthenget ved Ronda.  Huleboligene som ligger i skjul av enorme overheng er et imponerende syn.

Til El Carrizal

Returner opp til krysset med GC-606, og følg denne mot nordvest. Denne smale sideveien fører først ned toppen av en rygg med vidt utsyn forbi landsbyen El Toscon, og så ned en smal dal til El Carrizal de Tejeda.

Parker nær kirken i utkanten av landsbyen og finn veien opp til den lokale baren. Lenger unna glorete turistbarer er det ikke mulig å komme.

Snu eller ikke?

For ferden videre kan også sjåføren trenge en styrketår. Et par sterke café solo for å skjerpe oppmerksomheten gjør nok susen.

Veien fører opp på kanten av fjellkammen som et kort stykke ikke er bredere enn at det så vidt er plass til den smale kjørebanen. I mange krappe svinger ser veien så ut til å plaske rett ned i Parralillo-reservoaret

Ikke pust lettet ut

På tilsynelatende trygg grunn i krysset med GC-210 er det er ingen anledning til å puste lettet ut. Det er ingen motorvei som venter på ferden videre.

De neste 12 kilometrene ned til La Aldea er, som vi har skrevet om flere ganger før, ikke noe for de med dårlig hjerte.

Hyllevei

Langs en smal, dyp og øde ravine går kjøreturen videre på en hylle i fjellsiden.

Å passere andre biler i særlig stor fart er stort sett ikke mulig. På de verste stedene kan det være nødvendig å rygge.

Selv om det gjenstår rundt 30 kilometer på svingete veier over flere fjellpass fra La Aldea, byr GC-200 som følges tilbake til sørkysten, på avslappende kjøring i sammenligning.

Oppdagelsestur også for syklister

For syklister anbefales å parkere på Degollada del Aserrador og følge ruten som for bilturen fra krysset mellom GC-60 og GC-606 ned til krysset med GC-210.  

Raskeste retur er samme vei. Total lengde cirka 25 kilometer, stigning på 1000 høydemeter.

For en lengre tur tilbake, følg GC-210 mot nord forbi Artenara til Tejeda, og videre på GC-60 tilbake til krysset nær El Aserrador. Distanse cikra 50 kilometer, stigning godt over 1200 høydemeter.