Stort vanntap i distribusjonsnettene på Kanariøyene
60 prosent av ferskvannet på Tenerife og 30 prosent på Gran Canaria går tapt i distribusjonsnettene, viser en ny, vitenskapelig undersøkelse.
Samlet sett for Kanariøyene, går rundt halvparten av ferskvannet tapt, anslår forskerne ved universitetet i La Laguna på Tenerife, som står bak undersøkelsen.
Åtte vannanlegg undersøkt
Analyser er gjort av fem ferskvannsnettverk på Tenerife, og tre på Gran Canaria.
På Tenerife er det et grunnvannsanlegg, en brønn, et kommunalt distribusjonsnettverk, et avsaltingsanlegg for sjøvann, og et vannbehandlingsanlegg, alle vest på øya, som er med i studien.
Undersøkelsene på Gran Canaria ble gjort på østsiden av øya.
Forskerne har ekstrapolert resultatene til andre vann-nettverk på Kanariøyene, og anslår det totale vanntapet til cirka 50 prosent.
Det understrekes at tapet varierer mye fra kommune til kommune.
Haster
Forskningsprosjektet har tre års varighet, er finansiert av den kanariske regjeringen, og er en del av et overordnet prosjekt med flere delprosjekter for å kartlegge klimaavtrykket på Kanariøyene, og identifisere blant annet vanntap.
Det store tapet er et problem i vannforvaltningen som det må gjøres noe med, understreker forskerne.
Dette haster i lys av den globale oppvarmingen, som ventes å føre til mindre nedbør, påpeker de. Akvifere (porøst lag av bergarter), som holder på vann nede i bakken, får dermed mindre påfyll.
Det er meningsløst å hente opp rent vann når det går tapt på veien mot sluttbrukeren, slås det fast.
Ved å skaffe en total oversikt over behovet for ferskvann på Kanariøyene, vil det bli lettere å sette inn effektive tiltak for vannsparing og mot sløsing, vises det til i forskningsrapporten.
Vil fastslå klimaavtrykket
Det betyr blant annet at det må lages en god oversikt over hvor mye vann som behøves for å produsere ulike produkter, og utføre ulike tjenester for fastboende og turister. Både individuelt, i kommunene, og i organisasjonene.
Tre ulike klimaavtrykk for vann omtales i forskningsrapporten:
Blått vann, grønt vann og grått vann.
Klimaavtrykket til blått vann omfatter mengden kranvann som kreves for å utføre en aktivitet, eller utvikle et produkt. Det vil si hvor mye rent vann som blir forbrukt.
Grønt vann, det vil si mengden regnvann som må til for å dyrke frem produkter i landbruket, ble ikke inkludert i den nevnte studien.
Grått vann er mengden vann som kreves for å tynne ut forurensinger i avløpsvann.
Studien har inkludert fotavtrykket til gråvann i boligområder.
Størst tap i rørnettene
Når det gjelder tap, er det tapet av blått vann som er undersøkt av forskerne.
Det meste av tapet skjer i distribusjonsnettverkene fordi disse er kilometerlange og har en konstant vanngjennomstrømning, vises det til.
Vil gå dypere
En dyptpløyende analyse skal nå gjennomføres. Forskerne hevder at det blant annet er nødvendig med overvåking av nettverkene for å påvise tap, og bli i stand til å reagere raskt.
Det understrekes også at det er viktig å optimalisere rensingen og øke regenereringen av vann, og ikke la brukt vann gå til spille.
Dessuten at fornybar energi brukes til å drive avsaltingsanlegg for sjøvann, som er svært energikrevende.