Falskspill mot grådigheten

– Grådighet har brakt mange mennesker i kne. Jeg mener at det er et av de store problemene i samfunnet i dag. De folkene som prøver å vinne noe i boka, blir brakt i kne av sin egen grådighet, sier Falsk.

Det er vanskelig å avgjøre om den kjente moromannen, ”Norges første stå-opp-komiker” mener alvor. Han ser alvorlig ut, ikke en antydning til smil.

Men det glimter skjelmsk under de kraftige øyenbrynene der de henger lik mørke balustrader over brillene som rammer inn det blå blikket.

Grådige romanskikkelser

Boka, som heter Calima – Brennhett mareritt, er ikke en gang i nabolaget til komedien. Den er rett og slett fylt med spenning fra perm til perm, kjemisk renset for humor.

Herodes Falsk (57) fra Drammen sitter dypt tilbakelent under sin omfangsrike stråhatt i en grå fluktstol på en terrakottabelagt terrasse på Gran Canaria.

Sola steiker, og Falsk kroer seg. Han ser egentlig grådig lite engasjert ut.

Men foten røper ham, foten og tærne i den oransje femfingerskoen med svart såle som ligger over kneet. Den vipper hissig opp og ned når grådighet kommer på banen.

– Alle menneskene i boka er på en eller annen måte rammet av grådighet. Det gjelder ikke bare penger, men også biler, hus, penere og flere damer, grådighet på alt, liksom, egentlig.

Utspilles på Gran Canaria

– Har du et budskap som du prøver å få ut gjennom boka?

– Neeeii.

 Falsk drar på det. En sjelden pause i ordflommen.

Titter opp på de stupbratte, vulkanske fjellene som omgir oss, ørnene som sirkler dovent over toppene. Flytter blikket over mot det endeløse, glitrende havet i horisonten bak vindmøllene nede ved kysten.

Gran Canaria. Et kontinent i miniatyr. Hjemstedet til Herodes Falsk. Åstedet for handlingen i Calima.

– Jeg skriver ikke for å belære noen. Hvis jeg skal være morsom, prøver jeg å gjøre det mest mulig morsomt. Hvis det skal være spennende, prøver jeg å gjøre det mest mulig spennende, sier Falsk.

Lever i luksus

I boka følger vi Iris, en falmende norsk skjønnhet, og hennes rike, engelske ektemann Vivian, tidligere platedirektør. Iris har en oppsprekkende drøm om et liv evig luksus.

Paret bor på en luksuriøs hacienda ved Las Palmas sammen med Vivians utagerende tenåringsdatter Julia.

Flotte biler, ville fester, flommer av sprit, tonnevis med narkotika. Sex. Mord. Problemene tårner seg opp etter hvert som romanskikkelsene innhentes av fortiden.

Hater skrivemaler

Calima er mer en spenningsroman enn en krim, og langt ifra en klassisk politiroman, presiserer Falsk. Boka er egentlig over når forbrytelsen er utført. Det er ingen oppklaring til slutt.

– Det verste jeg vet er sånne krimbøker der en psykopatisk morder dreper en masse mennesker fordi bestemora var slem mot ham. Jeg liker ikke politikrim heller. De fleste ser ut til å være sydd over den samme lesten.

– Boka mi er egentlig ikke så veldig original, men jeg har i alle fall funnet på alt selv, den er ikke skrevet etter noen mal.

Varmt og støvete

Handlingen i boka varer i tre dager og foregår under en calima, et kanarisk værfenomen. Varme vinder blåser rød sand fra Sahara inn over Kanariøyene.

Det blir varmt, veldig varmt, og støv over alt som trenger inn i nese og svelg. Irritasjonsmomenter.

– Folk blir ekstra irritable. Calimaen påvirker hvordan folk oppfører seg. Det gjør grådigheten også.

Fattig og rik

Boka berører konfliktene og kontrastene mellom fattige, fastboende kanariere, turister og rike utlendinger som bor på Gran Canaria.

I tillegg til den norskengelske familien, følger vi en fattig kanarisk familie. Marisol, den bitre Ricardo og deres lille datter Elena. Marisol jobber som vaskehjelp for Iris og Vivian. De sliter med å få endene til å møtes.

Gran Canaria er midt inne i en tung økonomisk krise, arbeidsledigheten er over 30 prosent. Luksusen som Iris og Vivian velter seg i, og måten de oppfører seg på, er helt fremmed for den kanariske kvinnen.

– Du vil ikke belære oss om kanariske forhold heller, mener du? Det er jo en viktig del av boka?

– Jeg betrakter det som er rundt meg, og skriver om det, og jeg er jo inne på at det er dårlige tider. Det er en av årsakene til at ting snur for skikkelsene i boka, sier Falsk.

– Men jeg skriver ikke for å gi folk mer informasjon om Gran Canaria og forholdene her, det er mer lagt inn som en naturlig del i handlingen.

Livene kastes om

Innledningsvis går livet sin vante gang for begge familiene.

For den rike familien snus alt på hodet på grunn av en enkelt hendelse. For de kanariske folkene snur det fordi de er på feil sted til feil tid, men det har også med mangel på penger å gjøre.

Problemstillinger rundt vannrettigheter går som en parallell historie i boka. Ricardo, Marisols mann, har et sterkt hevnmotiv overfor Paco, en brautende småkonge som sitter på vannrettigheter og har makt til å knuse småbønder som trenger vannet.

Røverhistorie

Under veis i historien går Falsk inn i tankelivet til skikkelsene, gir oss stadig bedre forståelse for hvorfor de er som de er, og handler som de gjør.

– Menneskene er ikke helt slik som deres nærmeste trodde. Det er litt sånn røverhistorie, da.

– Har du modellert noen av romanskikkelsene på folk du kjenner?

– Jeg bruker egentlig aldri folk jeg kjenner som modell. Men jeg henter nok litt her og der. Det jeg skriver er på en måte basert i meg selv. Om det er en dame eller en mann, er jeg en del av de personene.

– Jeg skriver den kanariske damas historie, men jeg er på en måte en del av henne også. De følelsene hun har kunne jeg også følt, og de valgene hun tar kunne jeg også tatt.

Vaskeekte miljøer

Herodes Falsk har inngående kjennskap til miljøene som beskrives i Calima. Boka ble skrevet på hans lille finca (gård) høyt oppe i fjellene på Gran Canaria, omgitt av oliventrær, appelsiner og kaktuser.

– Jeg har selv vært på alle de stedene som beskrives i boka. Det tok meg ni år å finne fincaen jeg bor på. Jeg har vært på enormt mange husvisninger, besøkt hver minste lille krok. Så jeg har nok sett det meste av øya, ja.

Føler seg hjemme

Forfatteren synes Kanariøyene på mange måter er veldig likt Norge.

– Det er et sånt nyrikt sted. Mange folk har blitt spinnrike og gjort det jævlig bra på turisme fra slutten av sekstitallet, akkurat som mange nordmenn omtrent samtidig ble rike på oljen.

– De kjører svære biler og er veldig opptatt av status og sånt, på samme måte som nordmenn. Bare at forskjellen mellom fattig og rik er enda større i Norge. Men bare et trinn bakover er det geitebønder og sånn.

– På en måte føler jeg meg veldig hjemme på Kanariøyene, det er samme type folka, humrer Falsk.

Herodes Falsk ble først kjent som medlem i showgruppa Jonas Fjeld Rock n' Rolf Band på 1970-tallet.

Best kjent er han nok for de fleste fra deltakelsen i den enormt populære humorgruppa Prima Vera, bestående av ham selv, Jahn Teigen og Tom Mathisen, og fortsettelsen med Falsk/Mathisen.

Han blir av mange regnet som Norges første stå-opp-komiker.

Falsk har utgitt et stort antall plater og laget flere tv-serier samt noen filmer.

De siste årene har han gjort stor suksess i Norge med foredraget “Menneskets beste venn er et smil”.

Herodes Falsk har gitt ut ti bøker hittil for flere forlag. Den første spenningsromanen, ”Elsk din fiende”, kom ut i 2008.

Nå er han aktuell med sin andre spenningsroman, ”Calima - Brennhett mareritt”, som han gir ut på egen hånd og ikke i papirutgave - kun ebok og lydbok.

Boka selges på hans egen nettbutikk og på iBookstore.