Hvordan pakke riktig

Vi har nesten et hund og herreforhold; jeg sitter og ser på henne med et beundrende blikk, mens hun vasker klær, støvsuger og holder orden på livet vårt. Det er kun én ting jeg vil påstå at jeg kan bedre enn henne: Det å pakke.

Veldig mye av livet mitt består av reising. Mest i forbindelse med jobb. Jeg har vært på turné, eller gjort  plateinnspillinger i inn- og utland kontinuerlig i tre tiår.

For meg er ikke det å reise bort forbundet med ferie. Jeg gleder meg sjelden til å reise noe sted, og jeg begynner aldri å pakke mer enn fem minutter før jeg skal dra.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tatt meg selv i å gå inn på soveværelset, trekke ut en skuff med klær og si høyt:

"Trenger jeg noe av dette?"

Min motvilje mot å pakke er så sterk at jeg foretrekker å konversere med en skuff.

Dette er en egenskap jeg tror jeg deler med de aller fleste menn. Vi vil helst bare ligge i koma på sofaen mens damene våre pakker.

Damer har et helt annet forhold til pakking. De danser rundt i huset. Det er åpne skuffer og skap overalt.

De prøver på dusinvis av kjoler ved å holde dem opp mot kroppen, utenpå andre klær, mens de svever rundt og synger "E viva España". Hele huset er fullt av svære hauger med klær.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fulgt etter min elskede gjennom huset mens jeg har ropt:

"Hva er dette? Skal du på ferie eller skal du flytte? Hva med sofaen, skal du ha med den også?"

Når vi er på bortreist, spiller det ingen rolle om kriminelle bryter seg inn i huset. Hva kan de stjele?

Det eneste de vil finne er to toalettruller og en blomstret gardin. Ellers er det tomt.

Jeg har en pakkerutine som jeg gjerne vil dele med andre menn. Den er uhyre enkel. Hvis jeg skal være borte en helg, gjør jeg det på følgende  måte:

Jeg trenger en underbukse som jeg skal ha på meg på fredag, og en underbukse som jeg skal ha på meg på lørdag. Det er to dager og to underbukser.

På søndag skal jeg kun reise hjem igjen, og da kan jeg bruke om igjen underbuksa jeg hadde på meg på fredag.

Jeg trenger ikke koffert. Jeg greier meg med en konvolutt. Alt jeg har behov for er ett frimerke, og så sender jeg den ene underbuksa i forveien.

Fra boken "Det er på tide å reise hjem når du må holde hue oppe med begge hender"  av Herodes Falsk.

Les også

Sikksakk og sidelengs med Herodes Falsk