Terroristangrep mellom leppene

Grunnen til det? I motsetning til de fleste andre mennesker er jeg overbevist om at det er liv i hvert eneste lille sandkorn.

Sandkorn er langt mer innpåslitne enn maur. Hvordan folk er villig til å betale tusenvis av kroner og fly i timevis bare for å bli angrepet av sandkorn på en strand, er for meg uforståelig.

Noen har påstått at jeg lider av en fobi, men jeg må bare innrømme at jeg ikke liker sandstrender.

Sandkorn er frekke og mange av dem er ikke fornøyd med å være der hvor de er. De vil alltid til et annet sted – sammen med deg!

Hvordan hundrevis av sandkorn klarer å komme seg opp fra bakken og inn i folks kroppsdeler, er et mysterium som National Geographic ennå ikke har klart å finne ut av. Men at de utspekulerte sandkornene klarer det, er hevet over enhver tvil.

For å unngå sandkorn har jeg stått oppreist og helt stille på en strand med bare beina i kontakt med bakken. I tillegg har jeg holdt begge henda over hodet for å være sikker på å ikke være i kontakt med noe som helst.

Etter fem minutter har jeg sandkorn i nesa, bak øra, inne i navlen, under øyelokkene, mellom tennene og inne i rumpa. Det er ikke mulig å unnslippe udyrene. De klenger seg til kroppen, like desperate som passasjerene rundt livbåtene på Titanic.

Mange mennesker drømmer hele vinteren om å ligge på en strand og bake i helsebringende solstråler.

Men de glemmer at når de ligger slik eksponerer de den andre siden av kroppen for en grusom fiende. Den delen av kroppen som settes under konstant angrep fra terroristsandkorn.

Hvis du ligger med ansiktet ned, tar det ikke mange sekunder før geriljasandkornene begynner å arbeide seg oppover ansiktet ditt og inn mellom leppene.

Ligger du på ryggen, kjemper de enda hardere og klarer på en mirakuløs måte å klatre opp på nesa og stupe inn mellom leppene derfra.

Advarsel: De fleste som ligger på en strand liker også å smøre seg inn i solbadolje. Det kan bety døden.

Er du uforsiktig i en slik situasjon blir du angrepet av så mange sandkorn at det ikke er plass til alle på overflaten av huden.

Da legger de seg i lag, og når sola går ned, minner du mest om en animasjon fra filmen «Mumien». Med litt uflaks blir du skutt av det lokale politiet og gravlagt under seks fot med sand. Etter ett år i bakken er duogså blitt til sand.

Kom ikke og si at du ikke har blitt advart.

Copyright: Herodes Falsk