Tvilsomme hotellgleder

Personlig har jeg aldri blitt utsatt for vold på noe hotell, men  jeg har også hatt lyst til å knivstikke kvinner under oppholdet. Og det med god grunn.

Jeg vet ikke hvem som oppfant hotellet eller når det skjedde, men jeg tror jeg forstår hva de har forsøkt å skape. Et hotell skal være ditt hjem når du er ute på reise. Du skal finne en god seng, et fredfullt rom og muligheten for et bra måltid.

På mine reiser har jeg bodd på all verdens forskjellige hoteller. Fra et irsk pensjonat som var så lite at baren var en del av stua, og frokosten ble servert på vertskapets kjøkken, til det grandiose Waldorf Astoria i New York.

Alle har sine særegenheter, og gode og dårlige sider. Forskjellene er som regel åpenbare, og du aksepterer uten videre ulike negative ting når du booker inn.

Alle hotell kan for eksempel ikke ha havutsikt, alle kan ikke ha 24 timers roomservice, alle kan ikke ha treningsstudio og svømmebasseng. Det er heller ikke slik at alle hotell er billige, eller har en minibar.  

Jeg aksepterer det meste, men det er noen ting jeg vil belyse for de som ikke har reist like mye som meg:

I Amerika har alle hotellene  et speil i helfigur PÅ INNSIDEN av toalettdøra.

Det spiller ingen rolle hvor bra du ser ut; hvem ønsker å sitte og se på seg selv mens de sitter på do? Det finnes selvfølgelig noen kjendiser som aldri blir lei av å se på seg selv, men ellers tror jeg de aller fleste mennesker kan spare seg for å stirre på seg selv mens de sitter på potta og trykker.

Etter noen år på amerikanske hotell utviklet jeg et system hvor jeg satte tv-apparatet på skrå ute i rommet. Ved å ha døra trekvart oppe, fikk jeg en vinkel på speilet som gjorde at jeg kunne jeg se på tv mens jeg satt på do.

Det er vanskelig å vite hva som er verst; å beskue seg selv bæsje eller kikke på amerikansk tv-reklame for Preperation H, et hemmoroidémiddel.

En dusj som virker slik den skal synes også å være vanskelig for hoteller å installere,. En velfungerende dusj er like  sjelden som å vinne i Lotto.

Jeg har mange grusomme opplevelser fra forskjellige råtne hotelldusjer, men jeg husker spesielt en fra et tre ukers opphold i Paris. Vannet lot seg ikke skru av på vanlig måte. Dette skjedde hver eneste dag.

Derfor stod jeg i hjørnet av dusjen, slik at bare føttene, knærne og hendene fikk vann på seg og dunket til vannkranen for å få  skrudd av vannet. Umiddelbart økte temperaturen til hundre grader. Det gjorde at jeg rettet opp knærne og fikk kokt mine edle deler.

Med en pust som en liten kanarifugl klarte jeg å gi fra meg et skrik før hjerterytmen droppet til ett slag i minuttet og jeg ramlet ut av dusjen, rød og lettere posjert. Hver dag, før jeg gikk ut klaget jeg til resepsjonen. Da jeg kom tilbake, forsikret de meg om at dusjen var reparert. Noe som selvsagt ikke stemte.

Det er en kjent sak at de fleste rockemusikere mister hørselen etter mange år på veien. En vanlig oppfatning er at dette skyldes høy musikk, men ut fra egen erfaring har jeg en annen teori:

Mange hoteller har for uvane å legge en liten sjokolade på puta, og når døddrukne musikere stuper til sengs klokka fire om morgenen, ender de opp med sjokoladen i øret. Dette reduserer raskt hørselen deres. Å skylde på musikken, er for dumt.

Musikere på turné kommer også ofte tilbake til hotellet fem minutter etter at restauranten er stengt. Den eneste muligheten for næring er da å benytte seg av minibaren, et lite kjøleskap plassert på hotellrom verden over av International Kolesterol Forening, for å  sørge for en daglig diett av øl, cola, sjokolade og peanøtter.

Mange musikere dør i ung alder, og pressen tror ofte  at narkotika er grunnen.  Jeg vil påstå at tette blodårer forårsaket av år med inntak av minibarinnhold er en hyppigere grunn.

Hoteller av i dag liker å utgi seg for å være miljøvennlige. De elsker å gi gjestene dårlig samvittighet, ved å gi inntrykk av at energien som  brukes til å vaske og tørke hotellhåndklær er hovedårsaken til  global oppvarming.

Jeg beklager, men hvis valget står mellom  å  tørke meg i ansiktet med det samme håndkleet som jeg har brukt i baken, og  at polene skal smelte, så kan du regne med å se isbjørn på badestranda ganske snart.

Det er nok å irritere seg over på hoteller, og noen ganger har jeg virkelig hatt lyst til å gå løs på betjeningen med kniv. Blant annet hver gang stuepikene buser inn på rommet, til tross for at det henger en lapp på døra hvor det står skrevet "Vennligst ikke forstyrr" på 168 språk.

De banker på døra, men før du rekker å svare står hun inne på rommet. Følgende dialog har flere ganger holdt på å gjøre meg til morder, hadde jeg bare hatt en kniv:

"Ops, jeg trodde at du var ute."

"Du kunne kanskje ventet med å komme inn til du rakk å høre om noen svarte på bankingen?"

 "Jo, men jeg er jo inne nå. Skal jeg komme tilbake seinere?"

"Selvfølgelig skal du komme tilbake seinere. La meg være i fred!"

"Når jeg først er her, skal jeg re opp senga?"

"Nei, kom tilbake seinere!"

"Hvorfor har du ikke hengt opp "Vennligst ikke forstyrr" skiltet?"

"Jeg har hengt det opp. Noen må ha fjernet det, og du burde ha ventet."

"Kan jeg komme tilbake om en halvtime?"

"Ja, ja, kom tilbake om en halvtime"

"Fint, jeg kommer tilbake om en halvtime."

"Ja, ja, ja, ja."

Synes du at jeg virker nærtakende? Det ville sikkert du også vært hvis du hadde blitt overrasket av stuepiken klokken 11.30 mens du ligger på naken på senga og ser på hotellfilmen "Kåte sykesøstre på fjelltur."

I mange år funderte jeg på hvordan jeg skulle klare å ta knekken på stuepikene, og få dem til å føle seg utilpasse og nervøse. Jeg forsøkte med å ligge  naken og livløs på senga når de kom inn, men da bare støvsugde de uanfektet rundt meg og vasket badet uten å fortrekke en mine.

Men plutselig fikk jeg en førsteklasses idé. På de fleste hoteller, etter at stuepikene har gjort klart toalettet, bretter de enden på den åpne toalettrullen i en pil. Det var noe jeg kunne bruke mot dem.

Jeg kjøpte en pakke med toalettruller i butikken og tok den med opp på rommet. Der tok jeg vekk så mange tørk at jeg hadde en rull akkurat like tjukk som den  på holderen ved siden av toalettet. Deretter brettet jeg det siste tørket til en pil, slik at jeg hadde to identiske ruller.

Etterpå brukte jeg toalettpapiret helt vanlig, men hver gang jeg forlot rommet, byttet jeg rull slik at det så ut som om toalettet ikke var brukt.

En gang gjorde jeg dette da jeg bodde en måned på Southgate Towers i New York. Hver gang jeg gikk ut fra rommet og bort til heisen, kikket stuepikene rundt hjørnet med forskremte blikk.

Jeg håper de trodde at jeg aldri brukte toalettet, og var bekymret for all dritten de måtte tørke opp hvis jeg kom til å sprekke.

Det er på tide å reise hjem …

1. Når en lekkasje fra en atomreaktor i nærheten er eneste grunnen til at det fremdeles er liv i neonlyset på taket av hotellet.
2. Når resepsjonistens uniform er en helsetrøye.
3. Når det arrangeres hanekamp i resepsjonen.
4. Når du er den eneste i hotellresepsjonen uten make-up, miniskjørt og nettingstrømper.
5. Når hotelldetektiven blotter seg.
6. Når romservicenummeret begynner med 00.
7. Når sengen knirker uten at du ligger i den.
8. Når du ligger på hotellrommet og kan lukte at værelsespikene kommer nedover korridoren.
9. Når du stirrer lenge på veggen og oppdager at blomstene i tapeten har visnet.
10. Når du våkner på et fremmed hotellrom og oppdager at noen har skrevet hjelp med blod over hele veggen.

Fra boken «Det er på tide å reise hjem når du må holde hodet oppe med begge hender» av Herodes Falsk.