Dette betyr Kanariøyenes klimaplan for turismen

– I løpet av en periode på fem år vil vi begynne å se virkningene av klimaendringsloven i det daglige livet på Kanariøyene, sier den kanariske minister for økologisk overgang og kamp mot klimaendringer, José Antonio Valbuena, i et intervju med avisen Canarias Ahora.

Loven sier blant annet at det skal opprettes et register for karbonavtrykk og et byrå for klimatiltak.

Lang tiltaksplan

I en hovedplan for klimatiltak for perioden 2022-2030 er en lang rekke tiltak for å redusere utslipp og energiforbruk listet opp.

Klimaloven er en hjørnestein i kampen mot klimaendringer, og skal sikre at planen har juridisk legitimitet og blir gjennomført.

Planen er utarbeidet gjennom tre år, og det kom inn 384 innspill fra innbyggere på Kanariøyene under offentlige høringer.

Turistsektoren sterkt berørt

Canariajournalen har lest nøye gjennom planen, og sett spesielt på hva som berører turismen.

Om turistsektoren står det nemlig at den er svært sårbar for klimaendringer.

Det konstateres at utviklingen av turismen avhenger av tilgjengelige miljøressurser.

Dessuten at klima definerer varighet og kvalitet på turistsesongen over hele planeten.

Kan få alvorlige konsekvenser

Derfor vil en vesentlig endring i klimaparametere, både på global og lokal skala, være alvorlig for utviklingen av turistaktiviteter, slås det fast.

Dette er også slått fast i anbefalinger i forhold til drivhuseffekten i et dokument fra Verdens turistorganisasjon (UNWTO) i år.

Økende utslipp fra turismen

En annen side av saken er at turismen skaper utslipp av klimagasser som bidrar til den globale oppvarmingen, og disse utslippene er beregnet til å øke betydelig i årene frem mot 2030.

UNWTO anslo i desember 2019 at utslipp av CO2-ekvivalenter fra turismen vil øke med 25 prosent fra 2016 til 2030.

Derfor er det altoverskyggende viktig å sette fart på klimatiltakene i turismen, står det i klimaplanen.

Slipper ut 13 000 tonn

Kanariøyene slipper for tiden ut over 13 000 tonn klimagasser årlig. Det er tre prosent av de nasjonale utslippene, hovedsakelig fra trafikkutslipp og produksjon av strøm fra fossilt brensel.

Planen er at utslippene skal halveres frem til 2030, og være nede i 1000 tonn i 2040.

8 prosent fra turisme

Turismeaktiviteter slapp ut åtte prosent av de totale utslippene av CO2-ekvivalenter i 2019.

UNWTO venter en økning fra 1597 millioner tonn i 2016 til 1998 millioner tonn i 2030 på verdensbasis.

Transport innen turismen sto for tre firedeler av utslippene, og nesten halvparten av dette igjen var utslipp fra fly.

Det haster å gjøre noe med saken. UNWTO understreker at kostnadene for ikke å gjøre noe vil bli større på lang sikt enn kostnaden for alle andre kriser, inkludert corona-pandemien.

Dette sier tiltaksplanen

I tiltaksplanen for turismen fra den kanariske regjeringen står blant annet overvåking av utslippene, å bidra til innføringen av vitenskapsbaserte mål, å akselerere avkarboniseringen av turismeaktiviteter, og å engasjere turismesektoren i avkarbonisering.

Tiltak for helse og miljø

Klimaendringene er en utfordring for folkehelse, og et helsemessig godt miljø er direkte knyttet til turismesektorens konkurransekraft, vises det til i Kanariøyenes plan for avkarbonisering.

Derfor har UNWTO satt en rekke mål knyttet til miljø fra et helseperspektiv for reiselivet.

Her er målene, slik det er listet opp i planen for avkarbonisering:

1. Ta vare på verdien av bevaring gjennom turisme:

Det er mange reisemål hvor bevaring av marine og landbaserte økosystemer, beskyttede områder og arter avhenger av mye av turismen.

2. Støtt bevaringsarbeid gjennom turisme:

Det er nødvendig å fremme turismens rolle som et verktøy for å støtte bevaring og bekjempe ulovlig handel med dyr.

3. Invester i naturbaserte løsninger for mer bærekraftig turisme:

I tillegg til å dempe miljøpåvirkningene av reiselivsaktivitet, gir det bedre ressursforvaltning.

Tiltak for avkarbonisering

Det vises også til målene i det internasjonale klimatoppmøtet, og listes opp tiltak for å nå disse.

Dette innebærer innføring av konkrete tiltak for avkarbonisering av turisme, med involvering av offentlige og private aktører:

1. Overvåke CO2-ekvivalente utslipp fra reiselivsvirksomhet:

Det er nødvendig å styrke måling av utslipp fra reiseliv, for å sikre at små og mellomstore bedrifter ikke blir utsatt for en unødvendig byrde.

2. Fremskynde avkarboniseringen av reiselivsvirksomhet:

Det haster å forbedre tiltak for å redusere utslippene i turisme gjennom investeringer for å utvikle transportalternativer med lite karbon og grønnere infrastruktur.

3. Fange opp offentlig bevissthet:

Et økende antall forbrukere krever at reiselivssektoren tar ansvar for sine CO2-ekvivalente utslipp, og ønsker å være en del av dette arbeidet.

4. Vær en aktiv part i tiltak for å dempe klimaeffekter:

Reiselivsorganisasjoner kan delta i karbonhandel og gassfjerning.

5. Involver reiselivssektoren i karbonfjerning:

Det haster å fremme bruken av naturlige systemer for karbonfjerning gjennom restaurering av økosystemer med høy karbontetthet.

Disse strategiske tiltakene tar sikte på å begrense veksten av klimagassutslipp i inneværende tiår, og redusere sektorens karbonavtrykk betydelig.

Reiselivssektoren

1. Fokus på behovene til mikro-, små og mellomstore bedrifter:

De er avgjørende for å sikre at turistreisemål opprettholder et mangfoldig tilbud og attraktivitet.

2. Tilpasse opplæringen til en ny virkelighet:

Det å ta i bruk digitale teknologier og utvikle opplæringsprogrammer kan bidra til kontinuiteten i reiselivsvirksomheten, og diversifiseringen av den.

3. Bruk turisme som en støtte for samfunnet:

Dra nytte av de nye tjenestene som reiselivsbedrifter har fremmet i krisetider. Det gir muligheten til å forsterke koblinger på lokalt nivå.

Sirkulær økonomi

De anbefalte tiltakene innen sirkulær økonomi er komplementære til tiltakene nevnt ovenfor.

1. Investere i forandring av turismens verdikjeder:

Fremme prosessene i den sirkulære økonomien, som reduksjon, gjenbruk, reparasjon, restaurering, reproduksjon og resirkulering.

2. Støtte integreringen av sirkulære økonomiprosesser i turisme:

Det er en mulighet som kan fremme innovasjon, etablering av nye bærekraftige forretningsmodeller, og grønne arbeidsplasser.

3. Effektiv bruk av energi, vann og mat:

Viktige aspekter. Mat representerer et inngangspunkt for sirkularitet i reiselivets verdikjeder gjennom bærekraftige innkjøp.

4. Et skifte mot en sirkularitet av plast i reiselivet:

Rundt 13 millioner tonn plast havner i havet hvert år, og truer arbeidsplasser i fiskeri- og turismenæringen.

Styring

Det er også behov for et nytt perspektiv på styringsnivå, i tråd med at bærekraften til turisme er forpliktet til kollektiv velstand.

Å dra nytte av lærdommene under pandemien vil være nøkkelen til å implementere utvinningsplaner.

1. Mål utover de økonomiske konsekvensene:

Regelmessig datagenerering for å støtte beslutningstaking mot bærekraft i turisme.

2. Styre utviklingsmidler mot bedre turisme:

Finansiering for utvikling av turisme må balansere støtte til bevaring av jobber, med beskyttelse av økosystemene.

3. Sikre allianser for implementering:

Den vellykkede overgangen til å bli mer bærekraftig, inkluderende og robust, vil i stor grad avhenge av samarbeid og optimale offentlig-private partnerskap.

I forhold til dette siste aspektet, utfordringen med behovet for bedre styring av miljøturisme, er det nødvendig å understreke dens natur som en arbeidskraft og sosial dynamisering.

Potensialet til grønne arbeidsplasser i reiselivet er ennå ikke fullt utnyttet. Oppturen fra Covid-krisen gir en mulighet til å fremme utviklingen av en mer bærekraftig og inkluderende turisme.

Kapitalisering av disse praksisene kan omorientere turismen som en støtte for samfunnet, og for dette foreslås noen tiltak:

4. Støtte og involvere sårbare grupper:

Prinsippene om anstendig arbeid og sikkerhet, samt bedriftshelse bør veilede tiltak rettet mot å forbedre arbeidssikkerheten på arbeidsplassen.

Flere tiltak fra planen

Dette er tiltakspunktene som er listet opp i klimaplanen for alle bransjer og områder:

1. Anskaffelse av produkter og tjenester fra lavkarbonkilder.
2. Riktig isolasjon av kanaler og kjeler.
3. Forsyne avsaltingsanlegg med fornybar energi.
4. Slå av elektriske apparater og klimaanlegg når de ikke er i bruk.
5. Bruk av naturlig lys.
6. Egenproduksjon av fornybar energi.
7. Bytte ut naturgass med biometan.
8. Bytte kjøretøy fra fossilt brensel til elektrisk.
9. Innsamling av regnvann på tak.
10. Kjøp av opprinnelsesgaranti for elektrisitet.
11. Temperaturkontroll ved 26 grader celsius om sommeren og 21 grader om vinteren.
12. Riktig vedlikehold av komponentene og gjennomstrømning for kjøling og oppvarming.
13. Riktig vedlikehold av kjøretøy (dekklufttrykk og dekkmotstand, injeksjonssystem, drivstoffrensing osv.)
14. Grønne tak på bygninger.
15. Detektorer for tilstedeværelse i ikke-bruksområder.
16. Utforme et program for leverandører med lavere karbonavtrykk.
17. Utstyre kjøretøy med Stop og Start-system.
18. Unngå overbelastning av kjøleskap.
19. Innføring av en effektiv kjøremåte.
20. Bærekraftig avfallshåndtering - sortering på opprinnelsessted, reduksjon, transformasjon og resirkulering.
21. Effektive tappekraner med automatisk avstenging.
22. Øke antall ladere for elektrisk utstyr for ansatte.
23. Installasjon av solcellepaneler på terrasser eller tak.
24. Installasjon av resirkuleringspunkter i egne virksomheter.
25. Montering av tidsur eller kortsystem for å skru av og på strøm i rom.
26. Installasjon av termostater for å programmere og kontrollere funksjoner i anlegg for kjøling og oppvarming av luft.
27. Regelmessig rengjøring av lamper og vinduer.
28. Overgang til mer effektivt kjøkkenutstyr med tanke på forbruk/tid.
29. Overvåking (energiforbruk, optimalisering av ruter, oljekontroll osv.).
30. Optimalisering av leverandørruter og produktdistribusjon.
31. Optimalisere vaskeritjenesten, gjøre turister oppmerksomme på skifte av håndklær og sengetøy.
32. Optimalisere bruken av klimaanlegg/oppvarming (for eksempel styring av dobbel sonetemperatur).
33. Male tak og fasade hvite (innendørs klimaanlegg vil redusere temperaturen med 5-8 grader).
34. Markedsføring av bruk og forbruk av kortreiste produkter.
35. Fremme og iverksette bildeling mellom arbeidere.
36. Reduser matsvinn.
37. Reduser kjøttbaserte menyer.
38. Bytte ut dieselkjele med en kjele for naturgass.
39. Utskifting av minibarer på rom med kjølere i korridorene.
40. Bytte ut fossile brenselskilder med geotermisk energi.
41. Utskifting av dieselkjeler med biomassedieselkjeler.
42. Utskifting av vindusruter og rammer med alternativer som har bedre termisk isolasjon.
43. Bruke kjølemediegasser med lavere GWP-verdi (Global Warming Potential).
44. Bruk av programmerbart grenuttak med bryter eller plugg.
45. Bruk av markiser og skodder.
46. Soneinndeling av områder med oppvarming etter behov og mennesketetthet.