Kanariøyenes nye klimalov er godkjent

Hovedmålet er å avkarbonisere øygruppen så tidlig som innen 2040.

Andre land i Europa har satt 2050 som mål.

Med denne loven på plass, må alle øyrådene gjennomføre de mange tiltakene som er skissert i loven.

Fundacion Diario de Avisos arrangerte nylig en debatt om den nye loven med eksperter på området som deltakere:

David Suárez, delegat fra statens meteorologiske institutt, Aemet; Omaira García, som har en doktorgrad i atmosfærisk fysikk; og Abel López, geograf og ekspertforsker på klimatologi og ekstreme værfenomener ved universitetet i La Laguna på Tenerife.

Et av målene i loven er å innpode bevissthet i den nye generasjonen, som skal regjere i fremtiden, og som kommer til å føle konsekvensene av klimaendringene, konstaterte David Suárez.

Dette skal gjøres med informasjon og opplæring.

Essensiell lov

Omaira García slo fast at det er umulig å minske effektene av klimaendringene og den globale oppvarmingen uten en slik lov.

Han pekte på at effektene av klimaendringene har blitt diskutert i mange år uten at tiltak er satt i verk, men dette er nå utkrystallisert i den nye loven.

Dette er særlig viktig for Kanariøyene, som er mer sårbar for klimaendringene enn andre territorier, viste García til.

Videre sa han at veien til reduksjon av klimagassutslippene avhenger av når vi starter. Hvis vi hadde startet på 2000-tallet, ville den nødvendige årlige reduksjonen vært mye mer håndterbar. Nå må vi kutte utslippen med 20 prosent hvert år, sa han.

Abel López viser spesielt til den sosiale sårbarheten Kanariøyene er i, og som forsterkes av «den globale katastrofen».

Middelklassen og overklassen har midler til å tilpasse seg, mens andre mennesker grubler over hvordan de skal få nok penger til mat og elektrisitet, fastslo han.

Det marine livet er i forandring

Aridane González, president for ekspertkomiteen for studier av klimaendringer, ved universitetet i La Laguna, presenterte data over effektene klimaendringene har ført til de siste årene under paneldebatten.

Han fortalte at temperaturen i havet rundt Kanariøyene har steget med 0,8 grader.

Det innebærer at det marine økosystemet er i forandring, og at arter forsvinner.

Alger som fantes for 15 år siden finnes for eksempel ikke lenger, og Kanariøyenes biomasse har blitt redusert med 90 prosent.

Han advarte om at tropiske stormer har kommet nærmere Kanariøyene, og at de har blitt dobbelt så mange.

Det påvirker folkehelsen og den økonomiske tryggheten, hevdet han.

Flere badestrender står i fare for å forsvinne i fremtiden, og kritisk infrastruktur som avsaltingsanlegg står i fare.

Vi vet allerede hvor vi står vi må bare trekke i samme retning i fellesskap og ikke lete etter unnskyldninger, erklærte han.

Dobbel utfordring

Miguel Ángel Pérez, visepresident for kampen mot klimaendringer og økologisk overgang, hevder at Kanariøyene står foran en dobbel utfordring.

Dette fordi det er et internasjonalt turistreisemål, og må ta grep for å fortsette å være et attraktivt sted både å feriere og bo.