Slik blir ordningen med borgerlønn på Kanariøyene

Lovteksten er nå tilgjengelig. Her er hovedpunktene.

Borgerlønnen er en ny rettighet, og et tiltak for sosial rettferdighet, blir det understreket.

Den skal sikre at alle innbyggere har nok penger til å dekke de grunnleggende, daglige behovene, det vil si minstebeløp for livsopphold.

Grunnleggende behov skal dekkes

Både folk som ikke har noen inntekt eller trygd, og folk som mottar andre trygdeytelser, eller har jobb med lav lønn, kan få supplert inntektene slik at grunnleggende behov blir dekket.

Størrelsen av beløpet avhenger av flere faktorer, slik som størrelse på husholdningen, den samlede inntekten til husholdningen, og om det er barn eller andre mennesker i husholdningen som forsørges.

Målet er både å sikre sosial inkludering, å forhindre at folk kommer i fare for å havne i fattigdom, garantere utviklingen av et verdig liv, og full inkludering i samfunnet, står det i lovteksten.

Hevder at det ikke hindrer sysselsetting

Javier Bermúdez, leder for direktoratet for sosiale rettigheter, tilbakeviser holdninger om at borgerlønn hindrer sysselsetting.

Han kaller det en falsk myte.

Det kan skje hvis ordningen er dårlig utformet, men det vil ikke skje med den ordningen Kanariøyene innfører, slår han fast.

Blant annet fordi folk blir informert om at de kan jobbe uten at borgerlønnen blir fjernet helt, men blir et supplement til jobbinntekten hvis denne ikke er tilstrekkelig til å dekke grunnleggende behov.

Disse har rett til borgerlønn

Ifølge lovteksten har disse rett til borgerlønn:

Alle som er registrert som bosatt, eller har behørig akkreditert bosted på Kanariøyene, og som er i en situasjon med sosial ekskludering, eller sosial sårbarhet.

Det vil si at de er i en situasjon med sosial skjørhet som kan føre til situasjoner med ekskludering hvis det blir noen endring «i de allerede svekkede integreringsmekanismene», slik som inntekt, arbeid, familie, utdanning eller helse.

Det vil forstås at en familieenhet er i en situasjon med fattigdom når de grunnleggende behovene for mat, helse, utdanning, vann, klær, bolig og energi som, av hovedsakelig økonomiske grunner, ikke er dekket.

Disse unntas registreringskravet

I loven listes det også opp grupper av mennesker som kan unntas for kravet om registrering fordi er i spesielle situasjoner:

1. Flyktninger.
2. Ofre for menneskehandel og seksuell utnyttelse.
3. Ofre for kjønnsbasert vold.
4. Hjemløse.
5. Ofre for vold i familiesfæren.
6. Personer med nedsatt funksjonsevne.
7. Kvinner som har oppholdstillatelse for familiegjenforening og mister den som følge av skilsmisse eller separasjon.
8. Trans- og interseksuelle personer som er ofre for enhver voldshandling eller aggresjon mot liv.
9. Personer som i året umiddelbart før datoen for innlevering av søknaden har vært under tilsyn av regionens administrasjon, eller andre offentlig enheter.

Aldersgrenser

Vedkommende må være mellom 23 og 65 år gammel, men det gjøres unntak for yngre mennesker med barn som de forsørger, mindreårige med verge, og eldre som ikke har rett til alderspensjon.

Tre hovedinnretninger

Loven har tre hovedinnretninger:

1. Statsborgerinntekt for inkludering og sosial beskyttelse. For personer mellom 23 og 65 år som mangler noen form for ytelser eller som, til tross for at de mottar noen ytelser, ikke har tilstrekkelige inntekter til å dekke utgiftene for grunnleggende behov.

2. Statsborgerinntekt for sosial inkludering av unge. Mennesker mellom 16 og 23 år som ikke bor hos familien, og som ikke har tilstrekkelige økonomiske ressurser.

3. Komplementær inntekt fra arbeid. Periodisk, rettet mot å supplere inntektsnivået til husholdninger som, selv med inntekt fra arbeid, har et månedlig inntektsnivå som er utilstrekkelig til å dekke utgiftene for grunnleggende behov.

Boligstøtte under utdanning

Loven omfatter også støtte knyttet til bolig og utdanning.

Det kan for eksempel være støtte til å dekke husleie ved skolegang i opptil tre år.

Den omfatter også supplement til pensjon for husstander som ikke har nok til å dekke grunnleggende behov.

Inkluderingsprogram

Folk får også rett til å ta del i et program og tjenester for sosial inkludering og/eller inkludering i arbeidslivet.

En individtilpasset omsorgsplan skal formuleres for hver enkelt person.

Fattigdommen har økt i flere år

I lovteksten vises det til at corona-krisen "har økt sårbarheten i den kanariske befolkningen siden 2020.

Dessuten at tapet av jobber setter livsoppholdet til familier i fare.

Mange av familiene hadde ennå ikke overvunnet de sosiale konsekvensene av den forrige globale krisen i 2008, understrekes det.

Alvorlig fattigdom økte med 49 prosent på Kanariøyene i 2020, ifølge den siste rapporten fra den spanske avdelingen av det europeiske nettverket for å bekjempe sosial utestengelse (EAPN-ES).

373 665 mennesker, 16,5 prosent av den kanariske befolkningen, ble betegnet som alvorlig fattige i 2020.

Andre rapporter viser at fattigdommen har fortsatt å øke etter pandemien, helt frem til i år.

Egenfinansiert

Kanariøyene skal selv fullfinansiere borgerlønnordningen med en egen post i statsbudsjettet.