Fant løsning på problemet med deformerte fiskeskjeletter
Oppdrettsfisk med deformerte skjelett gir oppdrettsnæringen et tap på 90 millioner euro i året i Spania. Forskere i Las Palmas har klart å redusere problemet.
Fire forskere ved forskningsinstituttet IU-Ecoaqua, som holder til på universitetet i Las Palmas, har forsket på problemet i et prosjekt. De har lyktes i å finne løsninger, ifølge en pressemelding som er sendt ut.
Det de har gjort, er å finne den best mulige mengden vitaminer og mineraler som blir gitt i foret til brosmer i larvestadiet.
EU-prosjektet har navnet "BiomedAqu", og har pågått i tre år verden over.
Forskerne har brukt prosjektet til å ta doktorgrad.
Brosme og havabbor
Biologisk forskning på skjelettene har blitt gjennomført på brosmer og havabbor i ulike akvakulturer.
Prosjektet ble ferdigstilt ved utgangen av januar.
Fiskeoppdrettere i Middelhavsområdet taper nesten 90 millioner euro i året på deformerte skjeletter, har forskerne kommet frem til.
Tetthet, størrelse, vitaminer og mineraler
Størrelsen på oppdrettene og tettheten av fisker er avgjørende for en unormal utvikling av skjelettene, vises det til.
En optimal mengde vitamin D og K, og mineraler som selen, kobber og sink i foret til fiskelarvene, samt vitamin D, K og sink i foret til fiskeyngel, kan redusere problemet, blir det understreket.
De fire forskerne kommer fra Colombia, USA, Taiwan og India.
I alt har 15 unge forskere fra ti land blitt involvert i løpet av prosjektet.
Kan overføres til mennesker
De innovative metodene som ble brukt, kan være overførbare til undersøkelser av deformering av skjeletter i mennesker forårsaket av osteoporose, slitasjegikt, og andre kroniske, degenerative sykdommer som forårsaker smerte og progressiv funksjonsbegrensning, vises det til.
I mange områder av biomedisinsk forskning blir fiskeskjeletter brukt som modeller fordi genomlikheten med mennesker er stor.
Dette gjelder blant annet studer på Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, kreft og hjertefeil.
Prosjektet hadde et budsjett på 665 000 euro. Pengene kom fra et EU-fond.
Universitetet i Las Palmas anser det som en milepæl at det prestisjefylte prosjektet havnet hos dem.
Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!
