Turiststrender trenger mer stein for å overleve

Resultater og konklusjoner fra en fersk undersøkelse av badestrender på Tenerife, Fuerteventura og La Palma ble presentert på en kongress i regi av Spanias forening for geografi (AGE) forrige uke. Studien er ikke publisert ennå.

Seks av ti er turistifisert

I studien blir det for første gang tallfestet hvor mange punkter langs kysten som blir utnyttet til turisme.

Seks av ti strender på de tre nevnte øyene er utviklet for turisme, kommer det frem.

På Tenerife er 40 strender turistifisert, på Fuerteventura, åtte, og på La Palma, to.

Forstyrrer økosystemene

Menneskenes inngrep, med blant annet bygninger, moloer, diker og bygging av kunstige sandstrender, har ført til at dynamikken i økosystemet har blitt endret, viser forskere bak undersøkelsen til i en artikkel i avisen Canarias Ahora.

Mange av strendene står i fare for å forsvinne når klimaendringene fører til stigende havnivå og flere stormer, slås det fast.

Målet med forskningen er å avdekke motsetningene mellom konservering og utvikling.

Forskerne ønsker å ta rede på om forvaltningen av strandområdene samsvarer med strendenes naturlige funksjon, eller kun for å selge et produkt som ikke er i tråd med det som tilbys fra naturens side.

Strendene trenger stein

Strendene trenger blant annet mer stein og flere steinblokker, fastslår forskeren som leder studien, Levi García Romero.

Han er medlem av institutt for oseanografi og globale forandringer (IOCAG) ved universitetet i Las Palmas.

Strender som ligger nær munningen av raviner bør ha en sammensetning som hovedsakelig består av steiner og steinblokker av hensyn til materialer som transporteres gjennom avrenning, vises det til.

Kunstig bidrag av sand gjør disse strendene til sandstrender året rundt.

Bygging av infrastruktur ødelegger strendenes kulturarv, ifølge forskerne.

Diker og moloer endrer dynamikken i og med at sedimenter bygges opp på steder hvor dette ikke skal skje.

Skrekkeksempel

Et grelt eksempel er det beskyttede Corralejo-området på Fuerteventura, der turistindustrien har ført til en reduksjon av det naturlige kystlandskapet og endret sammensetningen av sanden.

Corralejo-området har et areal på ​​18,35 kvadratkilometer, og består av hvite sanddyner avbrutt av basalt, klipper og grotter. 

I 1969 var under sju hundredels kvadratkilometer av området bebygd av mennesker. Nå har det økt til 3,21 kvadratkilometer, viser forskerne til.

Utbyggingen har ført til instabilitet i sanddynene, forstyrrelser i den sedimentære dynamikken, en reduksjon i kystarealet, og tap av geologisk og geografisk arv, konkluderes det med.

Landskapet og måten økosystemet fungerer er totalt forandret.

Totalforandring av Las Americas

Noe lignende har også skjedd andre steder og på andre øyer.

Garcia peker på Las Americas i Adeje kommune sør på Tenerife.

Der er det en klippe rundt en to kilometer lang strand som tidligere var ispedd steiner og steinblokker.

Nå, etter turistifiseringen, er det en menneskeskapt, gyllen sandstrand over det hele.

I og med at den marine dynamikken ikke lenger fungerer, måtte stranden beskyttes av moloer og diker.

Vil bli borte på lang sikt

Strendene er en essensiell ressurs for turismen, men det har ikke blitt tatt hensyn til strandsystemenes naturlige dynamikk, uttaler García Romero.

Hvis tilførselen av sand fra havet forstyrres, vil det på lang sikt føre til at strendene forsvinner, hevder Emma Pérez-Chacón, medforfatter av studien og professor i fysisk geografi ved universitetet i Las Palmas.

I en tidligere studie Kanariøyenes regjering fikk utført, kom det frem at opptil 147 strender på Kanariøyene kan forsvinne innen 2050 hvis det verst tenkelige scenariet i klimaendringene blir en realitet, og nesten halvparten i 2100.

Mogán ligger dårlig an

Et av de mest utsatte områdene er turistkommunen Mogán sørvest på Gran Canaria, hvor det er flere kunstig anlagte strender.

Nesten alle strendene i Mogán står i fare for å forsvinne innen utgangen av dette århundret, ifølge en annen, vitenskapelig studie.

Bygninger og annen infrastruktur som reises like bak strendene bidrar også til problemet, i og med at de blokkerer den naturlige bevegelsen av sand med vinden, vises det til.

Mogán er et klart eksempel på hva som kan skje hvis man ikke vet hvordan de naturlige strandsystemenes dynamikk fungerer, slår García Romero fast.

Regenerering må til

Vi må studere de dynamiske og sårbare områdene, og deretter utvikle systemer for regenerering av økosystemene, uttaler Pérez-Chacón.

Hun insisterer på at den naturlige tilførselen av sand og sandens sirkulering må respekteres, ellers dør strendene.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!