Flere dødsfall på flyktningruten til Kanariøyene

Lørdag ankom en langkano fra Afrika La Estaca-havnen på El Hierro med to døde mennesker blant de cirka 50 passasjerene, skriver nødsentralen på X.

En tredje passasjer døde i havnen kort tid etter ankomst.

Overlevende passasjerer skal i tillegg ha fortalt at en person som døde på reisen ble lempet over bord kort tid før de ankom El Hierro, skriver nyhetsbyrået Efe.

Sju andre passasjerer ble fraktet i ambulanse til sykehus. Tilstanden er svært alvorlig for en av dem, tvitrer nødsentralen.

Tolv dødsfall i to andre båter

Dagen før, fredag, ankom en annen langkano El Hierro med to døde, en mann og en kvinne, blant de 69 overlevende passasjerene.

Fem andre var i så dårlig forfatning at de ble innlagt på sykehus, og tilstanden er alvorlig for en kvinne.

I tillegg døde ni passasjerer ute på havet og ble lempet over bord, ifølge Caminado Fronteras.

De omkomne er et barn, fem kvinner og fem menn, ifølge Efe.

11 mindreårige, 16 kvinner og 42 menn overlevde reisen med denne båten.

For noen dager siden ankom en båt den samme øya med en død passasjer om bord.

278 mennesker er i tillegg savnet siden årsskiftet etter å ha lagt ut på reisen i langkanoer fra Mauritania mot Kanariøyene, opplyser hjelpeorganisasjonen Caminando Fronteras.

5000 hittil i år

I fjor ankom 39 910 flyktninger og andre migranter Kanariøyene i åpne småbåter fra Afrika, ifølge rapporter fra innenriksdepartementet.

Minst 6007 døde eller er savnet på havet, opplyser hjelpeorganisasjonen Caminando Fronteras.

Den store tilstrømningen har fortsatt i år.

Så langt i januar har det kommet cirka  5000 migranter til Kanariøyene i småbåter fra Afrika.

Mange båter fra Mauritania

Til forandring fra i fjor, da det var stor tilstrømning av langkanoer fra Senegal, er det nå båter fra Mauritania som dominerer i januar.

Tilstrømningen fra Senegal har bremset på grunn av værforholdene, og er ventet å ta seg opp igjen.

300 000 på vent

Cirka 300 000 flyktninger er samlet i Mauritania i påvente av å få muligheten til å krysse over Atlanterhavet til Kanariøyene, ifølge informasjon fra flyktninghjelpen i Spania, CEAR.

Over 100 000 migranter fra Mali bor i én flyktningleir i Hodh Chargui-regionen , og over 200 000 fra 40 land bor i tillegg i Nouakchott og Nouadhibou.

Mauritania fører en åpen dør-politikk for migranter.

Politisk instabilitet i Senegal har ført til en dobling av antallet asylsøkere i Mauritania fra 2019 til 2023.

Dette skal landets minister for økonomi og bærekraftig utvikling, Abdessalam Mohamed Saleh, ha bekreftet 11. januar, ifølge avisen Canarias Ahora.

I oktober 2023 var det over 108 000 asylsøkere i Mauritania, ifølge ministeren.

Han har bedt om økonomisk hjelp fra det internasjonale samfunnet for å håndtere migrantene.

Landet har ikke ressurser til å gi en adekvat humanitær respons, siden det er tørke, matusikkerhet og økende demografisk press som favoriserer menneskesmuglere, påpekes det.

Bekymret

På bakgrunn av dette, og i lys av at EUs grensepoliti Frontex kan komme til å avslutte grensekontroll på Kanariøyene, har Nieves Lady Barreto, sikkerhetsminister  i Kanariøyenes regjering, sendt et hastebrev til Spanias innenriksdepartement denne uken.

I brevet uttrykker hun bekymring over muligheten for at Frontex trekker seg ut hvis det ikke blir inngått en ny avtale med Spania.

Bremset i 2022 og 2023

Den spanske regjeringen har en avtale med Mauritania om styrket grensekontroll.

Denne avtalen bremset tilstrømningen til Kanariøyene fra landet kraftig i 2022 og 2023

Nå har Mauritania sluttet med kontrollene, hevder Barreto.

Av 42 flyktningbåter som ankom Kanariøyene fra 1. til 13. januar, kom 35 fra Mauritania, opplyser hun.

Ministeren hevder at en samarbeidsavtale som EU har inngått med Tunisia i Nord-Afrika, har fått myndighetene i Mauritania til å «åpne døren».

Hun hevder videre at Frontex er avgjørende for å sikre kontroll med grensene.

Frontex har midlertidig stoppet sine operasjoner med grensekontroll av irregulær innvandring på Kanariøyene og i Middelhavet (operasjon Indigo) fra 24. januar, angivelig fordi Spania har nektet å signere en avtale for 2024.

Innenriksminister Fernando Grande Marlaska toner imidlertid ned alvorligheten i konflikten. Han forsikret om at problemet er knyttet til teknikaliteter som snart vil bli løst.

Kanariøyenes president, Fernando Clavijo, ber likevel om at problemene mellom Spania og Frontex må løses så snart som mulig, og viser til at det vil redde liv både på den kanariske og afrikanske kysten.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!