Slik er de vanligste husokkupantene på Kanariøyene

Leiligheten har vært okkupert siden november, og familien får ham ikke ut.

En for familien ukjent mann brøt seg inn og bosatte seg i leiligheten mens eierne var i Sverige.

Til alt overmål har han leid ut leiligheten via Airbnb, ifølge uttalelser til SVT.se.

Familien venter fortsatt på en rettsavgjørelse som gir rett til å kaste ut okkupanten, forteller de.

Hvis familien tar saken i egne hender, risikerer de å bli tiltalt.

Spansk lov tillater heller ikke at de stenger av vann og strøm, så okkupantens forbruk må de selv betale.

Advokatutgiftene er dessuten oppe i 10 000 kroner, opplyser familien til SVT.

En rettssak skal ha blitt berammet til januar, og familien reiste ned til øya, men til ingen nytte:

Okkupanten leverte en klage, og rettsaken ble utsatt for at denne skulle behandles.

Dette er de vanligste okkupantene

De fleste husokkupantene på Kanariøyene er familier som ikke har noe sted å bo, og går til det skritt å okkupere uferdige boliger.

Stor fattigdom med sosial nød, (hver tredje kanarier er under grensen for relativ fattigdom), bolig- og leiepriser som ikke kan dekkes med en helt normal lønn, og mangel på leieboliger, får desperate familier til å okkupere boliger for å få tak over hodet.

De fleste husokkupantene er familier med begrensede ressurser som bor i boliger som har stått uferdige siden boligbobla sprakk i 2008, sier Isabel Saavedra, dvokat for Kanariøenes leieboerforening, til avisen El Dia.

I andre tilfeller som er ganske vanlig, har boligeieren dødd, og leietakerne slutter å betale leie fordi det ikke lenger er noen å betale til, ifølge Saavedra.

Dette har angivelig skjedd blant annet flere steder i to bydeler i Las Palmas, viser han til.

Drøyt 400 okkuperte boliger

I september i fjor var 434 boliger okkupert på Kanariøyene, ifølge de siste tilgjengelige tallene fra innenriksdepartementet.

Ikke avskrekkende mange, med tanke på at det for det meste er uferdige boligprosjekter som ellers står tomme år etter år, ikke boliger som er i bruk.

Over 4000 i Caltalonia

I Spania totalt var det en nedgang i husokkupasjoner på elleve prosent de første åtte månedene i 2023.

På Kanariøyene og i Asturias, Cantabria, Galicia og Baskerland var det en økning, men ikke bekymrende stor.

Problemet er størst i Catalonia.

Der var det 4218 okkuperte boliger i september, 40 prosent av det totale antallet på 10 345 i landet.

Mange tomme boliger

Husokkupasjonene må sees i sammenheng med at det finnes et høyt antall boliger som står tomme i Spania, ifølge Spanias nasjonale, statistiske institutt, og dessuten svært mange uferdige byggeprosjekter.

En skrikende mangel på kommunale boliger med rimelig leie for folk med lav inntekt råder etter 15 år på rad der det knapt er bygd nye boliger.

99 kastet ut på Lanzarote

I et ferskt eksempel på okkupasjon på Kanariøyene, ble 99 mennesker, 75 av dem voksne og  24 barn, kastet ut fra 34 uferdige boliger i en blokk i Playa Blanca i januar etter en rettsordre.

Stedet ligger i Yaiza sør på Lanzarote.

Lanzarote og Fuerteventura er de to Kanariøyene som sliter mest med boligmangel og høy husleie.

Flere av okkupantene holdt opp bannere der de krevde sin rett til anstendige boliger, og skal ha hevdet at de ble tvunget ti å okkupere uferdige boliger fordi det mangler leieboliger på øya.

Kan ta lang tid

Ved manglende betaling av husleie, kan det ta opptil to år å få ut beboere som nekter å flytte ut, påpeker presidenten i Kanariøyenes boligmeglerforening (Acegi), Rafael Tarajano, i artikkelen i El Dia.

Hvis det bor familier med dårlig råd som har barn og andre, sårbare mennesker, må disse sikres en annen bolig før de kan kastes ut, ifølge loven.

Han viser til at det er to typer husokkupanter:

Leietakere som sluttter å betale leie, og de som tar seg inn og begynner å bo i boligene.

Han viser til at huseiere som vil kaste ut okkupanter, ifølge den nye boligloven først må dokumentere om det er vanskeligstilte familier eller ikke.

Tarajano mener at det ikke er noen rettsikkerhet for huseierne, og sier at det er en katastrofe.

Under covid-krisen ble alle juridiske utkastelsesprosedyrer stoppet som et sosialt tiltak.

Dagens boliglov legger vekt på å beskytte svakerestilte familier.

Ferieboliger blir i svært liten grad okkupert, ifølge statistikkene.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!