Hesteskosnok kan bli en ny trussel på Kanariøyene
Blant arter som i fremtiden kan utgjøre den største risikoen for Kanariøyenes naturmangfold og folkehelse er hesteskosnok og gulfebermygg, ifølge en ny undersøkelse.
I en vitenskapelig studie publisert i det internasjonale tidsskriftet Diversity and Distributions advares det om en "svært høy" fare fra mulig ankomst av arter som hesteskosnok og gulfebermygg i løpet av det neste tiåret.
Studien er koordinert innenfor rammen av det tematiske nettverket for biologisk invasjon (InvaNET).
Spiser smådyr og fugler
Slanger som hesteskosnok, også kalt hestesko-piskeslange, jakter på øgler, gekkoer, fugler og små pattedyr.
Det kan føre til en større nedgang for truede, stedegne reptiler, slik som kjempeøgler, pekes det på.
Helsefarlig mygg
Aedes aegypti-myggen, som har blitt oppdaget på Kanariøyene i lave antall noen få ganger de siste årene, og utryddet, kan overføre sykdommer som denge, zika og gulfeber, og utgjør derfor en risiko for folkehelsen.
106 arter på farelista
106 invaderende dyr og plantearter truer dyreliv og folkehelse på Kanariøyene, ifølge undersøkelsen.
Turisme og utenrikshandel åpner for en trussel mot naturarv, økonomi og folkehelsen.
Den store forflytningen av mennesker og varer, kombinert med økosystemenes sårbarhet, gjør øygruppen til et område som er spesielt sårbart for invaderende, fremmede arter via land, sjø og luft.
Rapporten analyserer sannsynligheten for at disse artene ankommer og etablerer seg, og effektene de kan ha på territoriet.
Studien skiller mellom trusler mot økosystemer og de som påvirker befolkningens økonomi og velferd.
94 eksotiske arter med kapasitet til å forårsake betydelig skade på biologisk mangfold er identifisert.
49 arter kan gjøre betydelig sosioøkonomisk skade.
Slik kan de snike seg inn
Sjøtransport, fritidsbåter, import av planter og handel med eksotiske dyr pekes ut som inngangsveiene som krever spesiell overvåking.
Ballastvann fra kommersielle fartøy kan utilsiktet transportere organismer mellom forskjellige regioner.
Lette fritidsbåter og yachter sprer også organismer som fester seg til skroget.
Marine arter som sommerfuglfisk og rød havabbor har kommet til Kanariøyene på denne måten, og etablert seg her.
Problematisk plantehandel
Handel med planter, spesielt import av prydpalmer til hager og planteskoler er en annen inngangsvei.
Den røde palmebillen, som tidligere herjet på Fuerteventura, Gran Canaria og Tenerife, er et eksempel på hvordan internasjonal handel med disse plantene kan spre skadedyr som forårsaker alvorlig skade på plantelivet.
Kjælereptiler og akvariefisk
Rømninger eller forsettlige utsettinger kan legge til rette for ankomsten av reptiler i naturen, vises det til.
Salg av prydfisk kan åpne for introduksjon av eksotiske organismer i ferskvann.
Tilpasningsdyktige
De intense handels- og transportforbindelsene mellom Kanariøyene og regioner med lignende klimatiske forhold, legger til rette for mulig ankomst av organismer som er i stand til å tilpasse seg øyenes økosystemer.
Forflytning av varer og arter mellom øyene kan bidra til spredning av de som allerede er etablert på en av øyene, vises det til i studien.
Flere anbefalinger
Forskerne som står bak rapporten, anbefaler en grundig evaluering av artene som er mest utsatt, og en oppdatering av artslistene.
Nye tillegg til den spanske katalogen over invaderende arter foreslås også.
I tillegg oppfordrer forskerne til økt overvåking i naturområder, spesielt i akvatiske og ferskvannssystemer, for å oppdage mulige invasjoner tidlig.
Forskerne understreker også viktigheten av å styrke biosikkerheten i transport mellom øyene, og å forbedre reguleringer av handel.
Dessuten anbefaler de å føre omfattende registre over organismer som selges i planteskoler, hagesentre, akvarier og dyrebutikker.
Dette vil kunne gi en bedre identifikasjon og kontroll av de viktigste inngangspunktene. Tidlig oppdagelse må ledsages av raske responsprotokoller som tillater kontroll eller utryddelse av arter før bestandene deres etablerer seg, slår de fast.
En annen anbefaling er at fremtidige vurderinger ikke utelukkende bør legge vekt på artene som har høyest sannsynlighet for ankomst.
Arter hvis inntreden er mindre sannsynlig, men kan forårsake spesielt alvorlig skade på økosystemer, landbruk, skog eller folkehelse, bør også tas i betraktning, påpeker forskerne.
Beslagla to tonn ulovlig frukt
Et eksempel på farene handelen kan medføre, er at to tonn tropisk frukt av utenlandsk opprinnelse ble beslaglagt etter ulovlig innførsel til Kanariøyene nylig.
Varene ble oppdaget i havnen i Santa Cruz de Tenerife under inspeksjoner av kjøretøy som gikk i land fra kommersielle fartøy, opplyste tollmyndighetene i en pressemelding som kom 20. oktober.
Produkter som kunne utgjøre en plantesanitær risiko for landbrukssektoren på Kanariøyene ble forsøkt innført.
Tollbetjenter og agenter fra sivilgarden beslagla frukt med opprinnelse fra tredjeland hvis import ikke er tillatt på Kanariøyene.
Beskyttelsestiltak
Dette tiltaket er en del av Kanariøyenes plantesanitære beskyttelsestiltak for å forhindre innførsel av eksterne skadedyr, insekter, sopp og virus, og for å beskytte den lokale landbrukssektoren mot urettferdig konkurranse og negative økonomiske konsekvenser, opplyser tolletaten.
Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!
