En kjøretur på randen av stupet til "ville vesten"

Av: Pål H. Gjerden og Emma Arthur redaksjonen@canariajournalen.no

Denne advarselen kommer ikke som noen overraskelse for de som har lest våre fotturartikler de to foregående sesonger.

Høydepunkt på dagens utflukt er nemlig to av Gran Canarias smaleste og tøffeste veier, der den ofte ensporede kjørebanen bokstavelig talt balanserer på kanten av avgrunnen.

Fantastisk startstrekning

Første del av ruten opp fra Mogán-dalen er en fantastisk introduksjon til Gran Canarias ville fjellverden.

På en strekning på rundt 25 kilometer fra Mogán-dalen finnes knapt et hus.

Ferden går langs bratte klippevegger, gjennom fine furuskoger og høyt oppe over dype daler med vidt utsyn.

Hovedmål for turen er fjellandsbyen Artenara og det øde Tamadaba-området høyt over vestkysten.

Lett oppvarming

Fra turiststedene langs sørkysten følg motorveien GC-1 til den ender i Mogán-dalen. Ta her mot høyre nordover langs dalen.

Veien er stort sett bred og grei i det den fører i slake svinger opp forbi husklynger og småbruk.

Stilig vindmølle

Ved Molino del Viento passeres en fint restaurert vindmølle på venstre side.

En kilometer senere er tettstedet Mogán nådd, kommunesenteret for kommunen som omfatter store fjellområder og alle turiststedene fra Arguineguín og vestover.

Stopp ikke obligatorisk

Hovedveien fører noen hundre meter gjennom smale gater i den gamle delen av bebyggelsen.

Noen restauranter og barer befinner seg gatelangs nær krysset ved bussholdeplassen.

Er det ønske om en stopp sving opp til høyre ved det enorme eukalyptustreet her for å finne parkeringsplass i noen av sidegatene høyere opp.

Fra himmel til helvete

Ved Pie de la Cuesta fire kilometer lenger nord begynner spenningen å tilta. Omgitt av stupbratte fjellsider som strekker seg opp til over 1200 meter over havet er det ikke lett å se hvor veien fører videre. 

I den skarpe venstrekurven her forlates GC-200 i det GC-605 følges i retning Ayacata. Til å begynne med er veien bare smal. Etter få minutter bærer det rett til værs.

Nerver av stål en fordel

På de neste 7,5 kilometer er GC-605 svært smal og svingete, og slynger seg opp i mange hårnålssvinger langs en nesten vertikal fjellside.

Ved møtende trafikk er det enkelte plasser nødvendig å rygge.

Trøsten er at det ikke er noen fare for å møte busser eller store lastebiler. Svingene er rett og slett for krappe.

Dessuten er asfalten god og jevn, og mesteparten av strekningen har fått autovern. Et par plasser er det mulig å stoppe for å trekke pusten, og nyte utsikten.

Ikke prøv

Kompetente sjåfører greier å ta seg opp på et drøyt kvarter hvis det ikke er mye trafikk. Nervøse turister som ikke liker ekle fjellveier kan stikke kjepper i hjulene for det.

Personlig rekord på strekningen er 13 minutter. Forsøk på å slå denne skjer helt og fullt på eget ansvar.

Petter Solberg er nok en av de få som hadde greid å slå rekorden i sine glansdager.

Slutt på spenningen

Etter å ha overvunnet 500 høydemeter er det plutselig slutt.

Ta til venstre i et kryss og etter få minutter åpner et majestetisk fjellpanorama seg opp i det veien flater ut ved Cruz de San Antonio.  Her blir også veien mye bredere.

Klar for en rast allerede?

Piknikområdet Presa de las Niñas er nådd snaue 5 kilometer etter krysset på toppen av stigningen. Står en rast på planen sving ned til høyre der skilt viser vei til «Zona Recreativa».

Er det mye vann i reservoaret er dette en spesielt idyllisk plass. Hvis matpakken er gjenglemt er det normalt i helgene mulig å kjøpe mat og drikke fra en salgsvogn.

For en strekk på beina gå over dalbunnen og følg utydelige stier rundt på østsiden av reservoaret et stykke.

Majestetisk natur

Kjøreturen går så videre nordover, forbi veikrysset ved Cruce de la Data der turstier tar av i flere retninger.

Ønskes en tøffere strekk på beina parker her og følg skiltet turrute S-60/66 gjennom skogen oppover mot nord i retning Cruz de la Huesita.

Helt opp dit er det 250 høydemeter stigning over 2km. Men det er ingen skam å snu før.

Storslagent og øde

Kun 1,5 kilometer lenger mot nord byr neste turmulighet seg. Veien fører her ut på kanten av den storslagne, øde og dype Ayacata-dalen.

Parker i en liten parkeringslomme, og følg den skiltede S-66 turruten 100 høydemeter ned i dalen.

Her nede langt fra nærmeste bebyggelse opplev en stillhet og et naturinntrykk som gjør det vanskelig å tro at dette virkelig er turistøya Gran Canaria. 

Total distanse 5 kilometer, gangtid 1 time og 20 minutter.

Ayacata på nytt

Etter totalt 35km fra motorveien er krysset med GC-60 ved Ayacata nådd. Bar Melo som omtalt i forrige artikkel ligger i svingen et kort stykke mot høyre.

Kjøreturen fortsetter ellers mot venstre under enorme klippevegger gjennom skaret ved El Aserrador og videre til krysset med GC-210 vest for Tejeda etter 14,5 kilometer.

Tejeda vil vi besøke på en senere tur, og da også omtale ruten hit fra Ayacata nærmere.

Sjarmerende høyfjellslandsby

Turen fortsetter 6,5 kilometer under den massive sørflanken av Moriscos-toppen til Artenara (57 km), den høyest beliggende landsbyen på øya (1200 moh.).

Sving til høyre i rundkjøringen i utkanten av sentrum og fortsett 650 meter gjennom sentrum opp til en parkeringsplass ved utsiktspunktet Atalaya de Artenara.

De moderne skulpturene er reist for å hedre de som arbeider med miljø og bevaring av naturen på Gran Canaria.

Er kunsten ikke av interesse, er utsikten i seg selv verdt avstikkeren. Over vide åser løper blikket mot vest mot Tamadaba-massivet. 

Stjerneutsikt

Kjør tilbake mot sentrum et par hundre meter og parker på høyre side. Gå rett fram inn mellom bebyggelsen i første kryss, og fram til kirkeplassen.

Passer Bar Restaurante Esquina og kom til utsiktspunktet Balcón de Unamuno. Her finnes en statue av Miguel de Unamuno, spansk forfatter, poet og filosof.

Et imponerende fjellpanorama folder seg ut mot horisonten. I forgrunnen løper blikket ned i den dype Tejeda-dalen, som er omkranset av spisse fjellkammer.

De markante klippene Roque Bentayga og Roque Nublo er ikke vanskelige å få øye på mot øst.

Mot sørvest sees en flat slette med noen enslige hvite bygninger, og ellers bare ville fjell. Mer om denne senere.

Hulekapell

Gå opp trappene overfor utsiktspunktet, opp til høyre på toppen og ta så til høyre i et kryss der skilt viser vei til La Cuevita.

Fem minutters gange leder til hulekapellet Ermita Virgen de la Cuevita. Dette stammer fra 1700-tallet.

Jesus i megaformat

Returner til kirkeplassen, hold til venstre rundt til baksiden av kirken og noen meter ut til hovedgaten. Rett før denne gå til venstre på en smalere vei langs en åsside.

Etter 150 meter går ferden videre på en bred sti opp til Mirador del Corazón de Jesus på toppen av høyden Montaña de La Cilla.

Den høye statuen reist i 1996 er et verk av skulptøren José Luis Marrero.

Verdslige sysler

Er det tid for lunsj er Restaurante Mirador La Cilla et godt valg.

Denne nås gjennom en tunnel gjennom høyden, og kan by på panoramautsikt mot Tejeda-krateret og Gran Canarias sentrale fjellverden (åpen kl. 13 til 16 og fra kl. 20 til midnatt).

Til øde skoger

Vel tilbake i bilen kjør ned til rundkjøringen og følg GC-210 mot vest. I krysset der GC-210 fører sørover mot La Aldea 3 kilometer senere fortsett på GC-216 langs en smal rygg ut til Tamadaba.

Dette er den eneste adkomstveien til området. Følg den enveiskjørte veien rundt sørsiden av den høyeste toppen.

I det eneste krysset hold mot venstre og kom kort etter til skogvokterboligen (68km totalt).

Det vide og skogkledde Tamadaba-platået ligger bokstavelig talt utenfor allfarvei langt oppe i nordvest, på sørsiden av Agaete-dalen.

Vest for dette skogkledde platået faller terrenget i løpet av 3 kilometer i luftlinje fra nesten 1500 meters høyde til havnivå ved den ville, øde kystlinjen i vest.

Fredfylt piknik

Ta en piknik ved skogvokterboligen og ta så et valg. Rett tilbake til bilen? Eller kanskje en skikkelig strekk på beina etter en lang kjøretur? Eller bare en lett rusletur?

Mulighetene er mange.

Fine rusleturer

En liten vandring er slett ingen dum ide. Her finnes mange fine, skiltede vandreruter.

Selv turen opp til det høyeste punktet (Pico de la Bandera, 1443 moh.) er en grei mosjonstur på gode skogstier.

Den merkede ruten starter på sørsiden av den store skogvokterboligen på venstre side av veien.

Regn med 45 til 50 minutter tur/retur med en stigning på rundt hundre høydemeter.

Fra toppen er utsikten mot øst formidabel i det blikket løper helt til Roque Nublo i det fjerne.

Se ellers kartet i fotoserien for artikkelen for en oversikt over turrutene og rutenummer. Mer informasjon kan finnes i vår bok"Gran Canaria Fotturguide (3.utg.)".

Retrett samme vei en liten stund

Bilturen fortsetter på den enveiskjørte veien videre mot vest. Fra krysset med ruten fulgt på vei ut går ferden tilbake til veikrysset med GC-210 (76 m).

Ta her til høyre på GC-210 i retning La Aldea.

Luftspeiling?

Etter noen kilometer ned gjennom furuskogen blir det plutselig flatt. Paddeflatt.

Midt i Gran Canarias ville fjellverden ligger et platå ulikt noe annet på øya.

Tilbake til fortiden

I krysset ved starten av sletten etter snaut 3 kilometer, sving til venstre mot Acusa Seca.

Den smale veien byr snart på strålende utsikt mot Tejeda-dalen, med Roque Bentayga som en enorm vaktpost mot øst.

Veien ender etter en drøy kilometer ved Acusa Seca. En imponerende samling huler åpenbarer seg.

Urinnbyggernes luksuseiendommer er i våre dager omgjort til «hytter» og lagerrom.

Følg den merkede S-88 ruten videre langs klippeveggen så langt det er ønske om hvis det er behov for en strekk på beina, eller interesse for å ta hulene nærmere i øyesyn. Følg til å begynne med skilt som viser vei til «Cuevas de Acusa Seca».

Fredelig kapell

En rask retur og en venstresving i krysset med GC-210 fører 750 meter senere til et kryss ved kapellet La Candelaria.

Hold til venstre i det skiltede krysset og parker nær kapellet. En avslapning på benkene på kirkeplassen er ingen dum ide med tanke på hva som venter.

Følg gjerne også veien nedenfor kirkeplassen til fots utover sletten 1,2 kilometer til den ender bokstavelig talt på kanten av stupet.

Et blikk mot sørvest gir en anelse om hva som er i vente.

Spisse fjellkammer og dype gjel gjør det nesten uforståelig at det kan være en farbar vei videre.

Til en annen dimensjon

Returner ut fra kapellet og sving til venstre lang GC-210. Til å begynne med virker alt tilforlatelig. Men kun noen hundre meter.

Plutselig bærer det rett utover i et uendelig antall hårnålssvinger som får Trollstigen til å ligne en tysk autobahn.

Dette er etter vår mening den mest dramatiske fjellveien på øya, og ikke minst den lengste.

Ruten er ikke noe å satse på for de som ikke liker å måtte rygge med en avgrunn på en side av kjøretøyet, og en vertikal fjellside som tårner seg opp på den andre siden.

Lovløst land?

Alle spor av sivilisasjon forsvinner snart i det ferden går ned en dyp canyon der veien balanserer på en smal fjellhylle ovenfor vannreservoarene Parrallilo og Caidero de la Niña.

Landskapet gir assosiasjoner til en eller annen gudsforlatt plass i de meksikanske fjellene, og det er like før man forventer at væpnede banditter skal storme ut på veien.

Etter en tilsynelatende endeløs ferd ned Aldea-ravinen faller veien til slutt ned av fjellsiden og fører inn mellom den rustikke bebyggelsen i La Aldea de San Nicolás (104 kilometer).

Turister nærmest ukjent

La Aldea må kunne sies å være et av tettstedene på øya med minst turistpreg. De fleste av kommunens 8000 innbyggere bor her, så tettstedet er ganske stort.

Her finnes en del typiske eksempler på klassisk kanarisk byggestil med trebalkonger.

Omgivelsene med mange enorme plastoverdekkede tomatplantasjer kan imidlertid ikke sies å være noen turistattraksjon.

Et besøk på en lokal bar er ikke en dum ide. Det er nesten slik at man kan få følelsen av å være en innfødt.

"Lett retur"

Vel framme i La Aldea vil GC-200 som følges tilbake til sørkysten framstå som en motorvei.

Riktignok er det mange svinger, men denne veien har i hvert fall to kjørebaner, og er bred nok til at busser og lastebiler kan passere i motsatt retning uten problemer.

Kaktuspark for spesielt interesserte

Noen få kilometer sør for La Aldea langs GC-200 ligger Cactualdea, en botanisk hage med fokus på kaktus.

Denne kunne nok ha vært bedre vedlikeholdt, men kaktusinteresserte vil finne nok å se på.

En siste kaffepause?

10 kilometer og 600 høydemeter fører opp til Degollada de la Aldea (114 kilometer) der det er nydelig utsikt tilbake. Er kiosken her fortsatt åpen er det mulig å få seg en siste forfriskning.

Riktignok er det bare 23 kilometer tilbake til motorveien i sør, men veien er til dels krevende der den slynger seg langs bratte fjellsider og over smale skar. Her i sørvest er det for øvrig mye mer som er verdt å se. Men det får vente til en annen dag.  

På tide å puste ut

I krysset med motorveien er totalt 137 kilometer tilbakelagt.

Regn med minst 4 til 5 timer ren kjøretid selv for sjåfører som er vant med fjellveiene på øya.