Fottur til Korset, Norskeplassen, Sukkertoppen og Puerto Rico

Av: Pål H. Gjerden og Emma Arthur redaksjonen@canariajournalen.no

Turen som er beskrevet her fører fra Patalavaca til Puerto Rico, flere turforslag i området kommer senere.

Med bil, følg kystveien GC-500 til rundkjøringen i Patalavaca, og parker på parkeringsplassen i dalbunnen på nordsiden av veien. Retur med buss rute 01, 33, 39 eller 90 fra Puerto Rico, eller følg kyststien til fots tilbake (denne presenteres her om ikke så lenge).

Med buss, benytt rute 01, 33, 39 eller 90. Reisetid fra Faro Maspalomas cirka 20 minutter (rute 33, 39 eller 90), fra Playa del Inglés en snau halvtime. Fra Puerto Rico tar det kun drøyt 5 minutter. Merk at rute 01 følger hovedveien GC-500 og kjører ikke nedenom de sentrale delene av Playa del Inglés.

Tøff start

Fra parkeringsplassen bærer det rett opp åssiden, på en sti som etter hvert blir svært bratt og steinete. Underlaget er såpass dårlig at de som går opp med joggesko eller andre fritidssko uten spesielt bra såle må passe ekstra godt på.

Å finne veien er imidlertid ikke noe problem da en nordmann med hjemlengsel har forsøkt å gjenskape en liten bit av Norge. Røde T-er på steiner lyser opp i terrenget på vei opp lia.

Flott utsikt

Belønningen for strevet kommer etter bare et kvarters tid når korset på enden av åsryggen er nådd. Langt nedenfor ligger leilighetskompleksene ved Playa de la Verga som små byggeklosser rundt den knallblå og innbydende bukten.

Vendes blikket 180 grader den andre veien, vil første gangs besøkende gjerne få et sjokk. Hvor er alle hotellene og restaurantene blitt av? Svaret er at selv bare et par hundre meter inn fra kystlinjen er det slutt på sivilisasjonen.

I rett linje nordover er Gáldar nær nordkysten over 40 kilometer unna den første landsby eller tettsted av noe størrelse som påtreffes. Det er mange kilometer selv før første asfaltvei dukker opp.

Turen videre går derfor i fred og ro nordover langs åsryggen Lomo de la Verga. Det eneste som forstyrrer freden og roen et øyeblikk er motorveien som går gjennom en tunnel under åsryggen. Det som ser ut som skogkledde koller i det fjerne er Tauro-fjellet som når en høyde på 1225 meter over havet.

Inn bortgjemte daler

Videre går ruten inn og ut av et par ensomme daler der man får følelsen av å befinne seg langt inne på øya.

Ingen hus er å se, og støyen fra motorveien forsvinner snart. Noe få geiter og andre vandrere er de eneste tegn til liv.

Kjært samlingspunkt

En kort, bratt stigning leder så opp til en palmelund med benker og flagg som vaier i vinden. Bli ikke overrasket hvis du treffer kjentfolk her. Norskeplassen er det naturlige treffpunktet for turglade nordmenn i området.

Herfra er det en lett tur en snau kilometer nordover til toppen som av nordmenn har fått kjælenavnet «Sukkertoppen». De som forventer seg en opplevelse i stil med navnebroren i Rio de Janeiro, vil muligens bli litte grann skuffet.

Toppen ligger på cirka 400 meters høyde, og hever seg bare et par titalls meter opp over det omkringliggende landskapet.

Utsikten overrasker

Til tross for at toppen ikke egentlig er noe mer enn et høydepunkt, er utsikten overraskende flott. Mot nord løper blikket over vide, ensomme vidder til det skogkledde Tauro-fjellet i det fjerne.

Lenger mot nordøst skimtes den øde og vanskelig tilgjengelige høysletten Llanos de Santidad høyt opp over østsiden av Arguineguín-dalen.

Mot sør står de skinnende hvite bygningene i Puerto Rico i stor kontrast til de ellers nokså brune åsryggene som leder blikket ut til havet som strekker seg i det uendelige mot horisonten. Den blågrønne fargeklatten som frisker opp i landskapet, er det lille vannreservoaret nær Punta de la Cruz.

Returen går samme vei tilbake til Norskeplassen før det er på tide å gjøre et valg.

Til Puerto Rico på en lett eller tøff måte?

De som måtte slite litt med høyder eller ikke føler seg stø på beina, velger den lette og behagelige varianten. Fortsett rett fram langs grusveien på toppen av den vide, flate åsryggen.

I utkanten av bebyggelsen i Puerto Rico går denne over i en asfaltvei (Avenida Roque del Este), som leder ned åssiden mot vest i mange svinger til sentrum av Puerto Rico etter cirka 5 kilometer.

De som krever litt mer spenning, følger kjerreveien mot vest et kort stykke fra Norskeplassen. En varde viser så vei ned langs en sti i bunnen av Barranquillo de Motor Grande.

Dalsøkket smalner snart, og man er omgitt av bratte klippevegger i det stien følger det tørrlagte bekkefaret. Hold utkikk her etter en besøksbok som ligger på en liten hylle i fjellveggen der du kan skrive inn navn og andre vitale data hvis du ønsker at andre skal vite at du har vært her.

Plutselig ser et stup ut til å sperre all videre framdrift. Eneste vei videre er ut langs en smal hylle mot venstre, og ned over stupbratte skrenter.

Rep er satt opp og er til god hjelp for å komme seg ned på en sikker måte, men ikke stol 100 prosent på disse. Ruten er ikke en offisiell turrute som vedlikeholdes på fast basis. Spenningen er dessverre over i løpet av noen få minutter.

Ferden går så videre nedover dalen til sivilisasjonen plutselig dukker opp ved Motor Grande. Bar Motor Grande er et kjærkommet syn etter å ha tatt seg ut. Steker solen, vil de fleste sette pris på en iskald halvliter i skyggen. Baren er en rustikk, lokal bar med et eget særpreg og en hyggelig innehaver. 

Taxi eller asfalt videre?

Videre står man ovenfor to valg.  Det ene er en grei, men ikke spesielt spennende rusletur inn til sentrum av Puerto Rico på fortauet langs hovedveien. Det er dessverre ingen bussrute som går opp til Motor Grande. Alternativet er å ringe etter en taxi hvis det ikke tilfeldigvis står en parkert utenfor baren.

Total lengde for turen snaut 11 kilometer, tid fra 2 timer og 30 minutter til 3 timer. Detaljert rutebeskrivelse, inkludert nøyaktige tids- og avstandsangivelser underveis finnes i vår bok Fotturguide Gran Canaria Sør., sammen med andre flotte bilder.

Her er også tatt med nøyaktig beskrivelse av adkomst med buss eller bil.

Ikke så mye å finne på for bilturister

Siden ingen asfalterte veier leder inn i åsene, må vi dessverre melde at vi har lite å tilby de som vi ta en sightseeingtur med bil denne uke.

Kystveien er en fin rute å ta, men denne kommer vi tilbake til når vi omtaler fotturen langs kyststien.

Syklister er bedre stilt

Med sykkel er det mulig å legge ut nordover fra Patalavaca og sykle på grusveier til Puerto Rico. Turen går først halvannen kilometer på asfalt ut av Patalavaca, før det bærer rett fram opp i åsene på en grusvei.

Du kommer til et stort kryss etter cirka 5,5 kilometer. Fortsett rett fram gjennom et par svinger 500 meter til foten av «Sukkertoppen». Et kort stykke til fots fører til toppen, det går greit å trille sykkelen hvis du ikke vil legge den igjen.

Returner til veikrysset og ta til høyre, Grusveien fører forbi Norskeplassen og videre langs Lomo de Puerto Rico til man får asfalt under hjulene igjen i utkanten av Puerto Rico etter totalt cirka 10 kilometer. Etter et par kilometer bratt utforbakke er man framme i sentrum.

Kun en utfordring gjenstår – å komme tilbake til utgangspunktet. Den enkleste varianten er å ikke sykle ned til sentrum når asfalten påtreffes, men ta av til venstre, ned gjennom øvre del av bebyggelsen, og videre på en humpete kjerrevei ned til Balito-bukten.

Herfra er det bare å følge gangveien langs sjøkanten forbi Anfi tilbake til Patalavaca.