Kanariøyene vil gå aktivt ut mot oljeleting

Spanias industri, energi og turistminister, Jose Manuel Soria, har blåst nytt liv i et kongelig dekret fra 2001 der oljeselskapet Repsol ble gitt tillatelse til å lete etter olje i kanariske farvann.

Et nytt utkast ble sendt på høring til Kanariøyene med svarfrist 14. februar.

I går kveld ble en deklarasjon fra den kanariske regjeringen lagt ut på deres nettsider som tilsvar.

Der står det at den kanariske regjeringen vil ty til alle tiltak som er juridisk korrekte for å se til at det autonome styret får utøve sin myndighet til å bestemme om letelisenser skal innvilges.

For dårlig på miljøsiden

I tilsvaret vises det til at den største bekymringen er å bevare det unike miljøet langs Kanariøyenes kyster.

Dette er sårbare områder som lett påvirkes av ytre faktorer, og som derfor vernes av Kanariøyene, den spanske staten og internasjonale organisasjoner som Unesco og International Maritime Organization.

Derfor mener den kanariske regjeringen at leting etter, forskning på og utvinning av olje må gå gjennom detaljerte konsekvensstudier for miljøet før det settes i verk.

Noe de mener det nye utkastet ikke imøtegår.

Ingen ting nytt

Letetillatelsen som ble gitt i 2001 mens høyrepartiet Partido Popular (PP) hadde regjeringsmakten i Spania, ble annullert av Høyesterett i 2004 under det sosialdemokratiske partiet PSOEs regjeringstid, nettopp på grunn av manglende adekvat beskyttelse av miljøet.

I 2005 ble den for andre gang forsøkt validert av PP, og nå altså for tredje gang.

Den kanariske regjeringen kan ikke se at det nye utkastet til letetillatelse har endre seg noe fra den opprinnelige.

Dessuten har øygruppen siden den første tillatelsen forelå fått en vannlov, Spania har fått en lov om hydrokarboner, og International Maritime Organization har definert Kanariøyene som et spesielt følsomt område.

Hvis loven om hydrokarboner skal følges, skal Repsol levere inn en ny søknad, og andre selskaper kan melde sin interesse innen to måneder.

Kommer det flere til, skal det holdes en offentlig konkurranse om letelisenser, skriver Laprovincia.es.

Respektløst

I deklarasjonen står det at det utvises en mangel på respekt for lover når syv år gamle papirer trekkes frem og forsøkes godkjennes som om ingen ting har skjedd på de årene.

Det vises heller ikke noen god tillitt til Kanariøyene.

Den kanariske regjeringen støtter seg på konstitusjonen, statuttene for den autonome staten Kanariøyene, den kanariske vannloven, og den spanske loven om hydrokarboner når de påroper seg retten til selv å bestemme i oljesaken i kanariske farvann.

Soria hevder at Kanariøyene kun kan bestemme i territorialfarvannet, som strekker seg 12 nautiske mil (22 kilometer) ut fra kysten.

Territorialgrensen for Spania er 200 nautiske mil (108 kilometer), og i dette farvannet er det den spanske stat som bestemmer, sier han.

I og med at det er under 108 kilometer fra Fuerteventura til Marokkos kyst, må det bli enighet med Marokko om en delelinje et sted midtveis mellom de to kystene, akkurat der hvor oljen trolig ligger.

En slik enighet er ikke oppnådd ennå, og ser ut til å være svært vanskelig å oppnå.

Situasjonen kan fort tilspisse seg hvis Spania kommer på banen med oljeleting, i og med at Marokko allerede ar satt i gang letevirksomhet i samme område.

Nye sikkerhetskrav i EU

Sorias hastverk i saken kan skyldes at han vil komme et nytt EU-regelverk i forkjøpet, mener miljøorganisasjonen Ben Magecs økolog og talskvinne, Esther Fresno.

EU-kommisjonen har foreslått et nytt regelverk for sikkerhet i olje- og gassindustrien som de mener kan halvere risikoen.

I og med at EU-reglene kommer som en forordning, må de tas inn i lovverket til medlemslandene i sin helhet uten endringer i ordlyden.