Over 700 båtflyktninger ankom Kanariøyene fredag

Den såkalte "langkanokrisen" inntraff i 2006. Det året kom det over 31 000 båtflyktninger.

Hittil i år har det kommet cirka 7000. I september kom det cirka 500 per uke.

Båtene som ankom fredag, kom til Gran Canaria, Tenerife, Lanzarote og Fuerteventura, ifølge Twitter-meldinger fra nødsentralen.

423 flyktninger ankom Tenerife i fire langkanoer, 199 kom til Gran Canaria i tolv båter av patera-typen, fem pateraer med minst 73 passasjerer kom til Lanzarote, og en båt  med minst seks passasjerer til Fuerteventura.

Båtene som ankom de to sistnevnte øyene, kom helt til land før  de ble oppdaget. De andre ble møtt utenfor kysten av sjøredningstjenesten.

Det nøyaktige antallet passasjerer er ikke fastslått i skrivende stund.

Spanias migrasjonsminister, José Luis Escrivá, besøkte Gran Canaria i går, samme dag som det store antallet båtflyktninger ankom. Han advarte i en pressekonferanse om at Kanariøyene risikerer å oppleve en flyktningkrise på linje med den som pågikk i 2004-2008, og sa at den spanske regjeringen må gi en tilsvarende respons på problemet som de gjorde den gangen.

Escrivá innrømmer at  den midlertidige mottaksleiren i Arguineguín havn på Gran Canaria ikke innfrir kravene for slike mottak, og at det må finnes bedre løsninger for de første 72 timene etter ankomsten.

Dette skjer med flyktninger som ankommer

De fleste småbåtene blir oppdaget av kystradar eller observatører, og møtt av sjøredningstjenesten før de kommer til land. Passasjerene blir fraktet til en av havnene på øygruppen.

Alle flyktninger og andre immigranter som ankommer Kanariøyene i småbåter, blir arrestert ved ankomst, etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors og en covid-19-test.

Barn og mødre som kommer sammen med barn blir ikke arrestert. 

Politiet kan holde de som ikke settes i smitteisolat, karatene eller legges inn på sykehus i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer. 

Deretter blir de som ikke umiddelbart returneres, hvilket så langt, før pandemien, har utgjort hovedandelen, innkvartert i mottakssenter.

De som ikke kan eller vil søke asyl settes i lukkede interneringssenter (CIE) eller i andre bygninger som er rigget til dette formålet til de utvises og returneres.

I mangel på plass i andre mottak, har mange asylsøkere også til tider blitt plassert i CIE.

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer.

På interneringssentrene og krisesenter som er stilt til rådighet, kan de nyankomne bo i inntil 60 dager. Asylsøkere kan bo i mottakene til søknadene er behandlet.

De som ikke skal returneres, får spanskkurs og annen undervisning, for å bli rustet til å integreres og klare seg i Spania.

CEAR stiller juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det.

Spania har returavtaler med Algerie, Marokko, Mauritania og Senegal.