Det har vært 306 episoder med sanddis i luften på Kanariøyene på 14 år

Calimaer varer som regel bare én til tre dager, men i januar og februar i år ser det ut til at sanddisen ikke helt vil slippe taket – den har vært til stede store deler av tiden og har i perioder vært veldig tett.

Denne uken har det gått fra moderate til små og tilbake til moderate støvmengder i luften.

I dag, søndag, er det moderate mengder naturlig svevestøv i luften. Calima-modellen Skyrons simulering tyder på at sanddisen vil forsvinne utpå dagen den 18. februar.

24 calimaer i gjennomsnitt

Canariajournalen har studert værinstituttet Aemets årlige calima-rapporter for årene fra 2004 til 2017 (2018-rapporten har ikke kommet ennå) for å finne ut hvor ofte og hvor lenge det var vært calimaer.

Vi har kommet til at det har vært 306 sanddisepisoder i løpet av disse årene, og at det i gjennomsnitt var cirka 22 per år – de fleste kortvarige.

I alt har det vært 1658 dager med sanddis i disse årene, et gjennomsnitt på 118 dager per år. Det vi si at det i gjennomsnitt er sandpartikler fra Sahara i luften på Kanariøyene en tredel av året, men ikke så ofte på alle Kanariøyene samtidig, og brorparten av tiden er det lave verdier av sandpartikler.

30 dagers varighet i 2015

Det har imidlertid vært flere episoder som har vart i både en og to uker,  noen få i over to uker og én episode som varte i en hel måned:

Den lengste sanddisepisoden var i 2015. Den varte i 30 dager. I 2016 var det en 25 dager lang episode, i 2004 en 22 dager lang episode og i 2017 en 18 dager lang episode.

Svært mange i 2017

I 2017 var det også spesielt mange calimaer, hele 34 i løpet av året på til sammen 201 dager, og det var flere med lang varighet. I desember 2017 var det hele seks episoder på til sammen 19 dager.

Det var 85 prosent flere dager med sanddis og 27 prosent høyere gjennomsnittsnivå av sandpartikler i 2017 på Kanariøyene enn det som er normalt i forhold til referanseperioden, som strekker seg fra 2006 til 2016.

Den gjennomsnittlige årlige grenseverdien (VLA) som spanske helsemyndigheter har satt er 40 mikrogram PM10 (partikler med opptil 10 mikrometer i diameter) per kubikkmeter luft.

Grenseverdien ble ikke overskredet på noen av de 51 målestasjonene på Kanariøyene i 2017, selv om det var mange og lange episoder med sanddis. 21 av målestasjonene lå på 29-40 i årsgjennomsnitt, og de andre lå lavere.

Døgngrenseverdien (VLD) på 50 mikrogram ble imidlertid overskredet på 18 av målestasjonene i løpet av året.  

Det kan nevnes at størrelsen på disse partiklene er så små at det oppleves som fint støv, ikke som sand - sandkorn er 12-50 ganger større enn PM10.

Nummer to på listen er 2006. Da var det 30 sanddisepisoder. Nummer tre er 2007 med 29 episoder. I 2004 var det færrest med 17 episoder.

Ingen entydige svar

Dette er en høyst uvitenskapelig undersøkelse. Fakta som Canariajournalen har funnet i rapportene gir ikke noe entydig svar på hvorvidt det har blitt flere og/eller flere langvarige sanddisepisoder i løpet av denne 14-års perioden, og om disen oftere enn før har vært så tett at det har vært helsefarlig.

Aemets delegat på Kanariøyene, Jesús Agüera, påpekte imidlertid i 2017 at calima tidligere var vanligst om sommeren, men at det nå har blitt vanligere om vinteren også.

Varmere klima kan være en forklaring, men det behøves forskning basert på observasjoner over lang tid for å ta rede på årsakene til dette.

I et lengre tidsperspektiv, fra 1980-tallet til nå, har calima-tilfellene blitt redusert med fem prosent, kom det frem på en internasjonal konferanse om støvforurensing og sandstormer i La Laguna på Tenerife i 2018.

Dette er basert på målinger fra Aemets meteorologiske stasjon i Izaña på Tenerife, hvor støvmåling har blitt gjort i over 32 år.

Her er oversikten år for år:

Svevestøv-episoder 2004-2017

• 2004: 17 episoder med varighet fra 1-22 dager, 84 dager i alt.
• 2005: 18 episoder med varighet fra 1 til 7 dager, 61 dager i alt.
• 2006: 30 episoder med varighet fra 1 til 5 dager, 111 dager i alt.
• 2007: 29 episoder med varighet fra 1 til 11 dager, 114 dager i alt.
• 2008: 21 episoder med varighet fra 1 til 11 dager, 94 dager i alt.
• 2009: 19 episoder med varighet fra 1 til 13 dager, 128 dager i alt.
• 2010: 22 episoder med varighet fra 1 til 7 dager, 73 dager i alt. Årsgjennomsnitt 7 mikrogram, under gjennomsnittsverdien. 
• 2011: 20 episoder med varighet fra 1 til 17 dager,138 dager i alt.
• 2012: 26 episoder med varighet fra 1 til 14 dager, 146 dager i alt. 
• 2013: 21 episoder med varighet fra 1 til 13 dager, 112 dager i alt. Årsgjennomsnitt 9,1 mikrogram, over gjennomsnittsverdien. Færre dager enn normalt, men mye i desember. Flere dager enn normalt med verdier langt over grenseverdien.
• 2014: 19 episoder med varighet fra 1 til 13 dager, 97 dager i alt. Årsgjennomsnitt 6,7 mikrogram, under gjennomsnittsverdien. 
• 2015: 19 episoder med varighet fra 1 til 30 dager, 145 dager i alt. Årsgjennomsnitt 12,4 mikrogram, over gjennomsnittsverdien. Flere intense støvperioder med overskridelser av grenseverdier enn normalt.
• 2016: 21 episoder med varighet fra 1 til 25 dager. 154 dager i alt. Årsgjennomsnitt 8,6 mikrogram, 10 prosent under gjennomsnittsverdien. 
• 2017: 34 episoder med varighet fra 1 til 18 dager. 201 dager i alt. Årsgjennomsnitt 14,8 mikrogram (21,1 på Camping Temisas), 27 prosent over gjennomsnittsverdien. 85 prosent flere dager enn normalt.
• 2018: Årsrapporten er ikke klar. Midlertidige data for Playa del Inglés målestasjon sør på Gran Canaria: 53 overskridelser av døgngrenseverdien. Årsgjennomsnitt 39 mikrogram PM10 per kubikkmeter luft. Midlertidige data for Camping Temisas øst på Gran Canaria: 37 overskridelser av døgngrenseverdien. Årsgjennomsnitt 25 mikrogram.

I disse periodene har det vært varierende tetthet på sanddisen, fra lett til svært tykk.

Sanddisfenomenet på Kanariøyene

Calima er et unikt værfenomen der tørr og varm østavind blåser fra Afrika ut over Atlanterhavet og tar med seg sandstøv fra Sahara.

Begrepet calima brukes når det er en redusert sikt til under fem kilometer sammenfallende med en relativ fuktighet på mindre enn 70 prosent, skriver det statlige værinstituttet Aemet i sin terminologimanual.

Klikk her for å se calima-bilder

Calima fører til at temperaturen på Kanariøyene ofte, men ikke alltid, blir veldig høy. 

Sandstøvet gjør at sikten kan bli nedsatt, og støvet legger seg over alt.

Ofte er det varmere og tettere sanddis jo høyere opp du kommer under en calima fordi de varme luftstrømmene beveger seg høyere lag.

Høytrykk langt nord og lavtrykk i sør

Værfenomenet kan oppstå når det subtropiske høytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk sør for Kanariøyene. Det hender at det kommer nedbør samtidig med calimaen, men det skjer svært sjeldent.

Se Canariajournalens filmsnutt av biltur i tett calima i mars 2018.

Nyere forskning på værfenomenet, utført av det astrofysiske instituttet på Kanariøyene, IAC, har avdekket at det oppstår etter at det har vært perioder med fukt og regn i et geografisk område som går østover fra Atlanterhavet til Rødehavet.

Cirka to måneder etter fuktperioden begynner sandstøvet å blåse i retning Kanariøyene.

Insekter, bakterier og virus

Calimaer består av aluminosilikater (aluminiumoksid og silika), leire, gips, kalsitt og andre mineraler, og bringer med seg bakterier, virus, sopp, pollen, insekter, sporer, små, marine organismer og forurensende stoffer fra industriutslipp i Marokko, Algerie og Tunisia.

Eksperter skal ha talt over 150 typer bakterier i calima, og noen av disse kan være helsefarlige.

Av og til, når det er store insektplager der sanden kommer fra, følger det med insekter, slik som gresshopper.

Calimaer fører også med seg næringsstoffer som kan gi økt algevekst i havet, men også gir næring til en del andre vekster.

Grenseverdier for helsefare

PM10 er partikler med en diameter som er mindre enn 10 mikrometer, PM2,5 er mindre enn 2,5 mikrometer.

Verdens helseorganisasjon har satt en grense på 50 mikrogram i døgngjennomsnitt for PM10 og 25 mikrogram for PM2,5.

Dette bør du gjøre under sterk calima

Under en calima er det økt fare for infeksjoner i pusteapparatet. Barn og folk med dårlig helse er mer utsatt.

Når calimaen blir riktig ille, pleier helsevesenet på Kanariøyene å anbefale at man unngår fysisk aktivitet utendørs, holder seg mest inne med dører og vinduer stengte, og drikker mye vann.

Helsepåvirkning

Sandartiklene kan gi helseplager og være farlig for folk med luftveisproblemer.

Det er særlig mennesker med astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer og som har influensa som er utsatte. 

PM1 er farligst fordi de trenger ned i det dypeste av lungene, hvor et betydelig antall passerer gjennom cellemembranen og går inn i blodet, ifølge WHO.

De kan skade de indre veggene av arteriene, trenger inn i vevet i det kardiovaskulære systemet, og kan potensielt spre seg til store organer, inkludert hjernen, hjertet, leveren og det endokrine systemet.

I verste fall kan PM1 bidra til dødelige sykdommer som hjerteinfarkt, lungekreft, demens, emfysem, ødem og annen alvorlig sykdom, som fører til for tidlig død.

PM1-nivåer overvåkes ikke av WHO, kun PM2,5 og PM10, og det er ikke fastsatt grenseverdier for PM1.

Ifølge ekspertene er calimaer som kommer om vinteren verre for helsen enn de som kommer om sommeren fordi vindene som forekommer om sommeren raskere renser luften.

Slik beskrives helseeffektene for PM2,5 på nettsidene til World Air Quality Index Project:

51 -100: Moderat

Luftkvaliteten er akseptabel. For enkelte typer luftforurensninger kan det imidlertid være moderate helseproblemer for et svært lite antall mennesker som er uvanlig følsomme for luftforurensning. Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer som astma, bør begrense langvarig utendørs anstrengelse.

101-150: Usunt for følsomme grupper

Folk i sensitive grupper kan oppleve helsepåvirkninger. De fleste blir sannsynligvis ikke påvirket. Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

151-200: Usunt

Alle kan begynne å oppleve helsepåvirkninger. Folk i sensitive grupper kan oppleve mer alvorlige helseeffekter. Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå langvarige utendørs anstrengelser. Alle andre, spesielt barn, bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

201-300: Svært usunt

Helsevarsler blir utstedt av myndighetene. Hele befolkningen vil sannsynligvis bli påvirket. Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå all utendørs anstrengelse. Alle andre, spesielt barn, bør begrense utendørs anstrengelser.

300+: Farlig

Helsevarsler blir utstedt. Alle kan oppleve mer alvorlige helseeffekter Alle bør unngå all utendørs anstrengelse.

Ofte blir du tørr i munnen og sår i halsen og øyene under en sterk calima. Du kan også få rar smak i munnen, og sterkere slimutvikling i nese og svelg enn vanlig.

.