Glem at du er turist: Bo på verdens minste hotell

Av: Herodes Falsk redaksjonen@canariajournalen.no

Blir du lykkelig av å spise pizza og hamburgere som smaker akkurat som kredittkortet ditt, bare mykere og saltere?

DA ER IKKE DENNE ARTIKKELEN FOR DEG!

Det jeg skal fortelle deg om nå, appellerer til det motsatte. For noen dager siden besøkte jeg verdens minste hotell, lokalisert på en øy på omtrent samme størrelse som et vanlig norsk kjøkken.

Jeg overdriver selvsagt, men ikke mye.

Vi gjestet El Hierro, den minste av de syv Kanariøyene. Flyplassen er så liten at bilutleiefirmaet har kontorer under bagasjebåndet.

Vi var to par som hadde bestilt leiebiler, og som vi kom til å finne ut i løpet av turen, sannsynligvis også de eneste turistene på tur denne uka.

Det var så få turister, at mannen fra leiebilfirmaet sa: ”I det dere lander, vet alle som bor på øya at dere er her.”

Bilen hadde ikke GPS, men vi hadde fått med et kart over El Hierro. Jeg vet at det på de fleste kart er en måleenhet som viser avstander, men det jeg ikke visste - var at dette omtrent var i full størrelse.

Vi kikket på kartet og tippet at det ville ta cirka halvannen time å kjøre til hotellet.

Etter ti minutter ropte min kjære: ”Stopp, stopp, stopp!”

”Hva er det?” sa jeg, uten å bremse.

Hun skrek: ”Der ER hotellet, og veien går heller ikke lenger.”

Jeg bremset, og det var bare så vidt de to andre turistene ikke braste inn i oss bakfra.

Vår første natt var på hotellet El Parador. Et flott, eksklusivt bygg, i gammel spansk stil. I restauranten var det usedvanlig stille.

De to turistene fra den andre leiebilen var tyske og snakket ikke spansk. Derfor kommuniserte de bare med enstavelsesord til kelneren.

Hvorfor de heller ikke snakket med hverandre, er vanskeligere å forklare.

Kanskje grunnen var at de hadde et høyrøstet norsk par ved siden av seg som kastet innpå lokal vin og skravlet vilt med kelneren på spansk?

Etter å ha lært meg spansk, finner jeg det alltid interessant å snakke med lokalbefolkningen for å få informasjon om viktige ting.

”Hvordan ser man på det å kjøre bil og drikke vin?” er et naturlig spørsmål til de innfødte når man er på biltur.

Kelneren bare ristet på hodet.

”Hvis du gjør det samtidig vil kanskje noen reagere, men jeg har aldri hørt om noen som har blitt stoppet på grunn av at de har drukket. Det finnes både Guardia Civil og lokalt politi på øya, men ingen av dem bruker bort tiden på trafikk.”

Sånt kan jo høres skummelt ut når man neste dag har plan om å kjøre øya rundt for å komme til verdens minste hotell.

Skepsisen ble ikke mindre da vi kom til vårt første trafikklys. Foran lyset var det et stort skilt som forkynte:

RESPEKTER TRAFIKKLYSET.

Senere gikk det opp for oss at dette antakeligvis var det eneste trafikklyset på øya, og at folk kanskje ikke visste hva det var. Vi lo godt av tanken, helt til vi møtte en bil uten skilter i full fart på hovedveien.

Hvis du ikke gidder å ha skilter på bilen, stopper du da fordi det henger et rødt lys over veien?

Har du noen gang lært å kjøre bil? Hva med promillegrense? Har du sertifikat, eller noen annen form for identifikasjon? Hvis du krasjer med den bilen, kan du gå tilbake til leiebilfirmaet og si:

”Han hadde ikke sertifikat, men han sa at han var sønn til Pepe med geitene – og hvis det er et problem med bulken, kan dere komme innom i morra og få en ost!”

Heldigvis møtte vi svært få biler på vår rundreise. De fleste gangene det kom en bil rundt svingen, var det de samme andre to turistene som hadde tatt en annen rute enn oss.

Vi kjørte begge like sakte, vinket og tutet, akkurat som om vi skulle være i familie.

En gang kjørte vi i én time på en hovedvei uten å møte én bil. Landskapet var vilt og forblåst, og hadde det ikke vært for en smal asfaltert vei, kunne vi like gjerne vært de første menneskene på en ukjent planet.

Akkurat da vi hadde innfunnet oss med at vi var de eneste som var ute å kjørte, møtte vi en lastebil. Da skvatt vi så fælt at vi måtte gå ut av bilen og ta av oss underbuksene.

Formålet med reisen var å ta en natt på El Punta Grande, verdens minste hotell (ifølge Guinness rekordbok). Hotellet ligger på en klippe i Atlanterhavet og har bare fire rom.

Du vil aldri sove nærmere havet, selv ombord i en båt – om den da ikke synker uten at du våkner.

Hvordan var oppholdet? Akkurat sånn som du ønsker at verdens minste hotell skal være. Vi ble tatt i mot av innehaveren, Miguel, som både var hotellsjef, bartender, servitør, kokk og nattevakt.

Han var superhyggelig, snakkesalig (spansk) og den perfekte bartender. Da klokka var 23, sa han:

”Jeg er trøtt, så jeg går og legger meg. Dere kan bare bli sittende – og hvis det er noe dere vil ha – bare forsyn dere!”

El Hierro er en øy som kan anbefales for alle som vil kjøre sakte, legge seg tidlig, spise hjemmelaget mat og treffe mennesker med store, åpne hjerter.

Det er en øy så liten, rolig og avslappende at den får Hokksund til å fremstå som New York City.

Herodes Falsk

Herodes Falsk ble kjent på 1970-tallet som medlem i showgruppa Jonas Fjeld Rock n' Rolf Band .

Med humorgruppa Prima Vera ble han rikskjendis sammen med Jahn Teigen og Tom Mathisen, og fortsatte i samme spor med Falsk/Mathisen.

Han blir av mange regnet som Norges første stå-opp-komiker.

Falsk har utgitt et stort antall plater og laget flere tv-serier samt noen filmer.

De siste årene har han gjort stor suksess med foredraget “Menneskets beste venn er et smil”.

Falsk har gitt ut ti bøker, og er aktuell med romanen ”Calima - Brennhett mareritt”, med handling fra Gran Canaria.