101 barn mistet livet på flyktningruten til Kanariøyene i fjor

Menneskene som mistet livet kom fra 25 forskjellige land, ifølge en årsrapport om dødsfall fra organisasjonen.

De fleste blir aldri funnet

Over 90 prosent av de omkomne har aldri blitt funnet.

Den internasjonale migrasjonsorganisasjonen IOM melder på sin side at 1172 flyktninger og andre migranter mistet livet på ruter fra Afrika til Spania i 2022, og at 561 av disse omkom på ruten til Kanariøyene.

IOM rapporterer også at det reelle dødstallet er langt høyere på grunn av at mange båter har forsvunnet med alle sine passasjerer.

På verdensbasis rapporterer IOM om 2406 dødsfall på flyktningruter i Middelhavet, 1338 i Amerika, 1000 i Asia, 915 i Afrika (inkludert rutene til Kanariøyene), 157 i Europa, og 93 i Midtøsten.

Hvert femte dødsfall har skjedd på flyktningruter til Spania.

Nesten 8000 døde på fem år

Fra 2018 til 2022 har 7885 mennesker mistet livet på denne ruten, ifølge Caminando Fronteras.

De siste månedene har det kommet færre flyktningbåter til Kanariøyene enn i 2022.

15 682 migranter ankom øygruppen på irregulært vis i småbåter i fjor, nesten 40 prosent færre enn i 2021.

Antallet dødsfall var også lavere i 2022 sammenlignet med 2021, da 3939 mennesker mistet livet.

Migrasjonstallene for Spania

Totalt omkom 2390 mennesker på flyktningruter fra Afrika til Spania i fjor, hvorav 288 var kvinner og 101 var barn, kommer det frem i årsrapporten.

Fra 2018 til 2022 har 11 286 mennesker mistet livet i forsøket på å ta seg fra Afrika til Spania.

1273 av disse var kvinner, og 383 var barn.

250 småbåter har forsvunnet sporløst med alle sine passasjerer i løpet av de siste fem årene, slås det fast.

I 2022 forliste 64 båter.

Skrøpelige farkoster, farlige forhold på havet, den lange reiseruten, mangel på koordinering mellom spanske og marokkanske redningstjenester, og mangel på leteressurser oppgis som noen av årsakene til at så mange liv går tapt.

Årsakene til migrasjonen

Noen av årsakene til at migrantene forlot sine hjemland i 2022 er krig, mye vold i samfunnet, kjønnsbasert vold, vold mot mennesker med kjønnsidentiteter som ikke blir akseptert i samfunnet i deres hjemland, dyp fattigdom, mangel på arbeid, klimaendringer, og vestlige makters utnyttelse av ressursene, påpekes det.

Militarisering av grenseoverganger har ført til mer vold, blir det understreket.

I noen områder har militæret arrestert folk i hjemmene deres, og blokkert folk fra vann og mat som en form for tortur. Seksuelle overgrep mot kvinner og barn blir også brukt som straff.

Nedgang i ankomster i fjor

I 2022 ankom 28 930 immigranter Spania sjøveien på irregulært vis, ifølge tall fra innenriksdepartementet, 28 prosent færre enn i 2021.

15 682 av disse reiste til Kanariøyene, 30 prosent færre enn i 2021.

Seks av ti tok med andre ord atlanterhavsruten, som er ansett som verdens farligste.

561 småbåter med flyktninger og andre migranter ankom Kanariøyene i 2022, halvparten så mange som i 2021.

Hittil i år, frem til formiddagen 27. februar, har det kommet over 40 småbåter med over 1900 flyktninger og andre migranter fra Afrika til Kanariøyene, ifølge tall fra innenriksdepartementet og nødsentralen.

Den siste båten ankom Gran Canaria natt til i dag, mandag, med 75 passasjerer, deriblant 20 kvinner og 7 barn.

Båten ble møtt av sjøredningstjenesten 110 kilometer sør for Gran Canaria, og passasjerene ble fraktet til havnen i Arguineguín.

Dette skjer med de som ankommer:

De fleste småbåtene blir oppdaget av kystradar eller observatører, og møtt av sjøredningstjenesten før de kommer til land.

Passasjerene blir fraktet til en av havnene på øygruppen.

Alle flyktninger og andre immigranter som ankommer Kanariøyene i småbåter, blir pågrepet av det nasjonale politiet ved ankomst, etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors.

Barn og mødre som kommer sammen med barn, blir ikke pågrepet. 

Politiet kan holde de som ikke settes i smitteisolat, karantene eller legges inn på sykehus i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer. 

Etter 72 timer overtar Røde Kors ansvaret, gjennom en avtale med det spanske migrasjonsdepartementet.

De som ikke er spesielt sårbare, eller ikke har grunnlag for å søke asyl eller få opphold på humanitært grunnlag, skal i utgangspunktet deporteres.

De blir plassert i interneringssenter (CIE). Der kan de holdes i opptil 60 dager.

Røde Kors plaserer de andre i midlertidige mottakssenter, og finner ut hvilke som er asylsøkere, hvilke som kan få flyktningstatus, og hvilke som er spesielt sårbare (enslige mindreårige, gravide, enslige mødre med barn og funksjonshemmede). Mange av disse blir overført til egnede mottakssentre på fastlandet.

De kan bo i mottakene i opptil ni måneder, og får spanskkurs og annen undervisning, for å bli rustet til å integreres og klare seg selv i Spania. 

Asylsøkere kan bo i mottakene til søknadene er behandlet.

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer. CEARs rolle er hovedsakelig å stille juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det. 

Flyktningmottakene drives av  hjelpeorganisasjonene Røde kors, Hvite kors, Accem og den internasjonale migrasjonsorganisasjonen, IOM.