Båtflyktninger dør i hopetall tross økt grensekontroll

Forsterket grensekontroll har ikke motvirket dødsfall på migrasjonsruten sjøveien fra Afrika til Kanariøyene, hevder Flyktninghjelpen i Spania, CEAR, i sin siste rapport.

Cayuco utenfor Mogan

Atlanterhavsruten til Kanariøyene er den dødeligste i verden.

Marokko har utført flere raid mot irregulær migrasjon i 2022, og blokkert dusintalls båtutreiser, viser CEAR til i rapporten.

Den ble presentert på Gran Canaria på mandag.

Senest i dag ble det bekreftet av nødsentralen at en kvinne som reiste i en småbåt med 52 personer fra Afrika til Lanzarote, har omkommet.

1784 dødsfall

Rapporten viser til at atlanterhavsruten til Kanariøyene er den dødeligste i verden.

I fjor mistet 1784 mennesker livet i forsøket på å nå Kanariøyene med båt, påpekes det.

Antallet mennesker som overlevde reisen i 2022, falt til 15 682 i fjor, 6634 færre enn i 2021.

Disse ankom i 350 båter.

Nedgang i år

Hittil i år har det kommet cirka 6100 migranter og andre flytninger i skrøpelige småbåter til Kanariøyene, drøyt 30 prosent færre enn i fjor, ifølge tall fra innenriksdepartementet og nødsentralen.

Det har imidlertid vært en betydelig økning i mai og juni. I perioden fra januar til april kom det halvparten så mange som i fjor.

Økt kontroll fra mars av

Etter å ha vært omtrent på samme nivå som i fjor i januar og februar, var det en klar reduksjon i ankomster fra mars av.

Årsaken er en avtale mellom Spania og Marokko der Spania for første gang har anerkjent at okkuperte Vest-Sahara styres av Marokko, i stedet for å være en egen stat.

Marokko styrket på sin side grensekontrollen etter dette, og gjennomførte flere aksjoner mot kjente utreisepunkter fra april av.

Gjorde det vanskeligere

Marokkanske myndigheter har også gjennomført midlertidig forvaring, og flyttet migranter til innlandet for å få dem bort fra kysten.

Tanken er at det skal bli vanskeligere for migrantene å reise ut.

Marokkansk marine har vært med på å avskjære migrantbåter som har lagt ut fra kysten.

I tillegg har flere migranter blitt returnert fra Marokko til landene de reiste ut fra.

Likevel har hundrevis av mennesker omkommet på ruten til Kanariøyene hittil i år.

Flere gummibåter enn før

En trend i år er at det i langt større grad enn tidligere benyttes gummibåter på overfarten.

Disse er enda mer utsatt for havari enn trebåtene (av typen patera) som var vært mest vanlig tidligere.

Færre har reist ut fra Sub-Sahara

CEAR har registrert en reduksjon i avganger fra Mauritania og Senegal i år, land som ligger sør for Sahara.

I juni har det imidlertid, ifølge informasjon fra nødsentralen, begynt å komme flere langkanoer (cayuco) igjen.

Dette er en båttype som har vært fraværende på denne ruten i mange måneder.

Langkanoer kommer som regel fra Mauritania eller Senegal, hvor de er vanlige, og kan ta flere passasjerer, opptil 200.

Reisen er mye lengre enn fra Marokko, og kan ta opptil to uker.

Dette øker faren for havari eller motorstopp underveis.

Båter fra Marokko og Senegal kommer som regel inn til de vestlige øyene, i og med at de kommer sørfra, og sikter seg inn på det høye fjellet Teide på Tenerife.

Flest ankomster fra Lanzarote

Lanzarote har mottatt flest båtmigranter i år, fulgt av Gran Canaria og Fuerteventura.

Tan Tan og Agadir er de hyppigst brukte utreisestedene, ifølge rapporten.

Kom fra 35 land

Migrantene som ankom Kanariøyene med småbåter i 2022, kom fra 35 nasjoner, viser CEARs rapport.

Antallet kvinner og barn har økt til 30 prosent av det totale antallet migranter.

Disse landene kom det flest fra:

Marokko

Senegal

Guinea Conakry

Elfenbenskysten

Mali

Gambia

Voldelig håndtering

Hjelpeorganisasjonen roper også varsko om voldelig avvisning av migranter på grenseovergangene.

Europarådet har påpekt at dette ikke er isolerte tilfeller, men er i ferd med å bli en "strukturell respons" fra EUs medlemsland på migrasjon.

CEAR advarer sterkt mot økende aksept av systematisk rasisme i institusjonene.

Et annet eksempel på institusjonell rasisme nevnt i rapporten, er nettopp de hyppige dødsfallene som skjer på ruten til Kanariøyene.

I juni ble det kjent at migranter ble skutt på da de gikk om bord i en båt for å reise ut fra Afrika, og minst tre ble drept.

FNs internasjonale organisasjon for migrasjon, (IOM), oppgir 559 dødsfall på denne ruten i 2022.

Blant disse var det 22 barn.

Dette antallet inkluderer imidlertid ikke savnede etter båtforlis, eller passasjerer i båter som er sporløst forsvunnet på havet.

Det virkelige antallet døde er svært mye høyere.

Hjelpeorganisasjonen Caminando Fronteras baserer seg, i tillegg til de bekreftede dødstallene, på antallet mennesker som er savnet på havet, og oppgir at 1784 mennesker mistet livet i 2022 på atlanterhavsruten.

Over 6000 asylsøknader

6446 mennesker søkte om asyl på Kanariøyene i 2022, 17 prosent flere enn i 2021.

Kanariøyene er nummer fem av regionene i Spania som mottok flest asylsøknader.

De fleste søkerne på Kanariøyene kommer fra Venezuela og Colombia, og ankom med fly.

Prøver å påvirke migrasjonspolitikken

CEAR har opprettet et opprop der de ber om støtte til å endre Spanias migrasjons- og asylpolitikk.

Her er teksten med forslagene i oppropet:

  • Forsvare det midlertidige beskyttelsesdirektivet, og fremme dets bruk i krisesituasjoner eller nødsituasjoner som ligner på invasjonen av Ukraina.
  • Garantere redning til sjøs, samt vedta en mekanisme som garanterer en sikker og forutsigbar europeisk landing, med påfølgende obligatorisk flytting.
  • Garantere tilgang til den internasjonale beskyttelsesprosedyren ved alle grenseposter, og få slutt på ulovlig retur.
  • Øke tilgjengeligheten av avtaler for å be om internasjonal beskyttelse, sikre tilgang til asyl og mottakssystemet.
  • Garantere anerkjennelse av internasjonal beskyttelse for mennesker som flykter, uten diskriminering, gitt den feilaktige antagelsen om at flertallet av mennesker som søker asyl i vårt land ikke fortjener beskyttelse.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!

Tags