Tåleevnen for turisme er nesten halvert siden år 2000

I denne sammenhengen er bærekraft basert på press som reiselivet og befolkningen utøver på miljøet.

Det vil si hvor mange mennesker naturen, miljøet og samfunnet kan tåle.

Falt fra 1 til 0,57

Forskerne har sett på en lang rekke faktorer som påvirker bærekraften.

Blant annet folketall, bruk av land, veier, vannforsyning, energiproduksjon, kapasitet i helsesystemet og befolkningens helsetilstand og velvære.

En kombinasjon av alle faktorene definerer bærekraften, som er skalert fra 0 for et ikke bærekraftig reiseliv til 1 for en svært god bærekraft.

Kanariøyene har falt fra 1 ved århundreskiftet til 0,57 i 2022, det vil si en stor forverring.

Foreslår ny modell for turisme

Studien er utført av The Sustainabilty Laboratory i New York, USA, i samarbeid med institutt for reiseliv og bærekraftig økonomisk utvikling (TIDES) ved universitetet i Las Palmas på Gran Canaria.

I rapporten er det laget scenarier for hvordan utviklingen kan bli hvis reiselivsmodellen fortsetter som før, og hvordan den kan bli hvis det gjøres endringer på modellen.

Dette kan være et verktøy for politikere og andre beslutningstakere til å velge den best mulige modellen for reiselivet på Kanariøyene, og for større bevissthet om saken i reiselivsbransjen.

Flere tiltak nødvendig

I et bærekraftig scenario vil det måtte gjøres minst ti spesifikke tiltak, ifølge studien. Her er et utvalg av de foreslåtte tiltakene:

• Insentiver for økoturisme inntil det dekker 40 prosent av behovet i 2050.
• Skape områder som er fri for turistaktiviteter.
• Øke gjenplanting av skog til 28 kvadratkilometer per år.
• Øke beskyttelsen av maritime områder mot fiskeaktiviteter fra 10 000 kvadratkilometer i 2023 til 76 000 i 2050, og halvere konsumering av fisk som er fisket på Kanariøyene.
• Øke innsamlingen av fast avfall og kapasiteten på avfallshåndtering med 30 prosent.
• Styrke rensing av avløpsvann slik at ikke en dråpe urenset vann havner i havet.
• Øke andelen fornybar energi i strømproduksjonen til 80 prosent i 2050.
• Konstant kutt i energietterspørselen og optimalisering av offentlig transport, primært for å redusere CO2-utslipp.

Klare konsekvenser

Hvis en slik bærekraftig praksis ikke gjennomføres, og den nåværende praksisen fortsetter, vil antallet turister bli færre og færre opp gjennom årene, og overnattingstilbudet vil bli mindre, påviser rapporten.

Reiselivets bidrag til bruttonasjonalprodukt (BNP) vil gå ned med 61,2 prosent frem til 2050, påpekes det.

I 2022 utgjorde reiselivets bidrag rekordhøye 35,5 prosent av BNP.

På bærekraftskalaen vil Kanariøyene falle videre fra 0,57 i år til 0,3 i 2050.

Ny modell gir stor forbedring

Hvis modellen endres slik at den forplikter en bevaring av natur og miljø, vil øygruppen bli mer attraktiv og tiltrekke flere turister, og det vil bygges flere hoteller, hevdes det.

Reiselivets andel av BNP vil øke med 22,6 prosent, ifølge analysen.

Kanariøyene vil klatre fra 0,57 til 0,64 på bærekraftskalaen for turisme.

Et paradoks

Dette kan virke paradoksalt, i og med at den generelle oppfatningen er at flere turister fører til større slitasje på natur og fastboende.

Analysen viser imidlertid at et mer beskyttet og bærekraftig miljø vil føre til at flere turister vil ønske å oppleve Kanariøyene, og de vil være villige til å betale mer for oppholdene.

Dermed får det også en svært positiv effekt på økonomien.

Advarer om uheldige konsekvenser

Rapporten gjør det klart at dette ikke kan tolkes som en godkjenning for en uendelig vekst i reiselivet, i og med at det vil føre til andre, uheldige konsekvenser.

I rapporten vises det til gentrifisering (distrikter der det blir for dyrt for lokalbefolkningen å bo) og overbelastning av befolkningen.

I arbeidet med analysen har forskerne simulert scenarier i både fortid og fremtid for tidsrommet 2000-2050.

De understreker at det er brukt en ny metodologi og en nyutviklet modell som ikke er ferdig utviklet ennå.

Kan bli turistrekord i år

I år kan det bli satt ny rekord i antall turister på Kanariøyene med over 16 millioner.

Mange stiller spørsmål om samfunnet kan tåle enda flere uten at den gjeldende reiselivsmodellen forandres.

Denne analysen bidrar til å finne svarene på dette.

Jobber frem ny modell

Kanariøyenes regjering har hatt diskusjonen om en ny modell for reiselivet på bordet i noen år.

Regjeringens reiselivs- og arbeidsminister, Jéssica de León, bruker ordene «bærekraftig turismemodell» nesten hver gang hun uttaler seg til pressen nå for tiden.

27. november kom en pressemelding om at Kanariøyene bygger en ansvarlig og bærekraftig reiselivsmodell for å redusere karbonavtrykket, og viser til at det er nødvendig for å opprettholde reiselivets konkurransekraft.

Har tatt noen grep

Forpliktelse til fornybar energi, oppfordring til turistene om å respektere naturen, og kurs om biologisk mangfold har blitt en viktig del av reiselivsstrategien, vises det til.

Mange  bedrifter i reiselivet har innført en bærekraftig praksis, slik som redusert bruk av plast og ansvarlig forvaltning av avfall, påpekes det videre.

Investering i bærekraftig infrastruktur blir også nevnt, slik som forbedringer av offentlig transport og økovennlige hoteller.

Effektivisering av energibruk og vannforvaltning, og oppfordring til å buke lokale råvarer i maten er andre ting som blir gjort på hoteller og restauranter for å oppnå en sirkulær økonomi.

Bredere tilbud

De siste årene har kanariske myndigheter også jobbet for å skape et mer variert reiselivstilbud utenom sol og  strandturisme.

I pressemeldingen nevnes aktiviteter innen kulturarv, lokal gastronomi, natur, opplevelser, agronomi, sport, velvære og helse.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!