Ni av ti miljøforbrytelser skjer i turistområder
En ny studie har for første gang kartlagt hvor det har skjedd flest miljølovbrudd på Kanariøyene i perioden 2001-2020.
Hele 38 000 slike lovbrudd er identifisert.
Konklusjonen er at ni av ti miljølovbrudd har skjedd innenfor to kilometer fra kysten, hvor det har vært stor utbygging av turistanlegg.
Her er det flest lovbrudd
På Gran Canaria og Tenerife skjer en svært høy andel av lovbruddene i sør, hvor det meste av turismen er konsentrert.
I tillegg er det mange lovbrudd i Agaete og Gáldar i nord, og i utkanten av Las Palmas på Gran Canaria.
Tenerife har også mange "hot spots" for miljøkriminalitet i Puerto de La Cruz, Santa Cruz de Tenerife, Candelaria, La Orotava, Arafo, Güímar, Los Realejos, og San Cristóbal de La Laguna.
På Lanzarote står Arrecife, Teguise og Yaiza ut som verstingområder.
Yaiza er den kystrekningen i Spania som har flest ulovlige hoteller.
Fuerteventuras største miljøproblemer ligger i den turisttette kommunen La Oliva.
Verst på Gran Canaria
- Gran Canaria: 12 500 lovbrudd/ 8 lovbrudd per kvadratkilometer.
- Tenerife: 10 946/5,4.
- La Palma: 4443/6,3.
- Lanzarote: 4231/5.
- Fuerteventura: 3903/2,4.
- La Gomera: 1908/5,2.
- El Hierro: 757/2,8.
Som det kommer frem over, har Gran Canaria både hatt flest miljølovbrudd, og flest tilfeller i forhold til øyas areal.
For 28 prosent av arealet på Gran Canaria har det vært 10 lovbrudd per kvadratkilometer.
15 prosent av arealet har vært utsatt for 50 lovbrudd per kvadratmeter. Drøyt én kvadratkilometer har blitt utsatt for 100.
Cirka 1264 kvadratkilometer av hele den kanariske øygruppen, det vil si 17 prosent, har vært utsatt for 10 lovbrudd per kvadratkilometer i gjennomsnitt.
Bedre miljøovervåking
Målet med den vitenskapelige analysen er å identifisere steder med flest lovbrudd, og bidra til økt overvåking i disse områdene.
Miljøkriminaliteten økte sterkt fra 2001 til 2008, da boligbobla i Spania toppet seg, og falt de neste fire årene etter at bobla sprakk.
Deretter var det en stabilisering fra 2012 til 2017, og en svak økning fra 2018 til 2020, ifølge studien.
Nyere tall viser at økningen har fortsatt etter corona-krisen.
Bygging og forsøpling
Byggevirksomhet står for nesten halvparten av lovbruddene.
Det gjør også forsøpling med fast avfall.
De resterende ni prosentene er fordelt på uttak av masse og avløpsutslipp.
Peker ut årsaker
En grovanalyse av årsakene til lovbruddene er gjort.
Det pekes på at boligutbyggingen har vært "uforholdsmessig høy" sammenlignet med befolkningsveksten.
Dessuten at behovet for materialer i byggesektoren etter pandemien har ført til overutnyttelse av steinbrudd og ulovlige markarbeider.
I tillegg har tilgang til nye varer og eiendommer ført til at mange gamle gjenstander har blitt kastet ulovlig utenom avfallsmottakene.
En fjerde årsak som utpekes, er bristfeldige sanitæranlegg.
Dette har ført til store bøter til Spania fra EU for brudd på forskriftene om avløpsrensing.
Data fra miljøpoliti og miljøbyrå
Kartleggingen er basert på anmeldelser som er registrert av Guardia Civils miljøpoliti, Seprona, og Kanariøyenes byrå for beskyttelse av naturmiljøet (ACPMN).
Undersøkelsen er ledet av Lorenzo Quesada-Ruíz, forsker ved institutt for naturgeografi og regiongeografisk analyse ved universitetet i Sevilla.
Resultatene av studien er publisert i vitenskapsmagasinet Journal of Environmental Management.
Økonomisk vekst foran miljø
Økonomisk vekst har blitt prioritert, med flere turister, flere biler og flere veier, slår Eustaquio Villalba, geograf og talsperson for en naturvernforening (ATAN) på Tenerife, fast i en artikkel i avisen Canarias Ahora.
Han hevder videre at studien tydelig viser effekten av en ny tomtelov som ble innført på Kanariøyene i 2017.
Loven innebærer at autoriteten til å godkjenne utbyggingsprosjekter ble flyttet fra en sentral enhet under den regionale regjering til hver enkelt kommune.
Det var Kanariøyenes nåværende president, Fernando Clavijo fra nasjonalistpartiet Coalicion Canarias, som også var president i 2017, som var pådriver for loven.
Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!
