Hva er så tiltrekkende med rynker, billig vin og pensjonistsex?

Du finner veldig gamle folk i området rundt Arguineguín. Jeg så en dame på stranda med en tatovering over begge rumpeballene. Der stod det: Einar Gerhardsen lå her.

Andre har sittet så lenge i sola at de ser ut som en svettende, gigantisk valnøtt som stønner og sikler. Jeg har til og med sett folk med så slapp hud at de må bruke belte for å holde skrukkene oppe.

Mange har duppet så mye hvitt brød i olje at de har fått arr i valkene fra bikinitrusa.

Ok, det er ikke lett å bli gammel og feit. Dette veit jeg alt om: Sist gang jeg besøkte stranda trakk jeg inn magen så hardt at jeg fikk skiveutglidning i ryggen.

Sex og fyll er utbredt blant pensjonistene, mest fordi at – når de er nakne, dritings og uten briller – spiller det ingen rolle om det de har foran seg er en penis, pupp eller ølmage.

For folk som har vokst opp med sommere hvor det er nødvendig med to lag ullundertøy, er all naken hud opphissende.

Men ikke misforstå meg! Norske pensjonister i Syden fortjener ha det godt. De har tross alt slitt hardt hele livet for å få boligprisene i Norge til å stige så mye at de kan ta ut et solid rammelån til bruk på favorittaktiviteter i varmere strøk: Golf, vindrikking og muligheten for å skjelle ut lokalbefolkningen.

Men hvorfor flokker nordmenn seg sammen på et lite sted som Arguineguín? Er det av samme grunn som pakistanere hoper seg sammen på Stovner?

Min teori er at mange tror at hvis de holder andre nordmenn i handa, så er ikke navlestrengen til Norge formelt kuttet, og derfor kan de snakke norsk til spanjoler, forlange å finne norske matvarer i butikkene, og om de faller drita ut fra balkongen på hotellet så vil den norske konsulen stå under og ta dem i mot med en Jensen-madrass, norsk kvalitet produsert i Svelvik.

Gran Canaria er en fantastisk øy. Hvorfor er det ikke flere nordmenn som utforsker den? Hva er det de er redde for å oppleve om de flytter seg vekk fra de andre nordmennene?

Er de redd for å finne lokale barer som serverer kikerter kokt i firfirslesnørr, eller at geitene vil rulle rundt i hysterisk latteranfall om det går en nordmann forbi på tur?

Eller tror de at de må selge sjelen sin til en svartsmusket, tannløs bonde for å overhodet komme tilbake til de andre nordmennene? 

Det er i så fall fullstendig ubegrunnet. På Gran Canaria finnes det ingen alvorlige farer ute i naturen. Du trenger aldri å grave deg ned om det skyer over.

Det er bare svalt å sove under åpen himmel, og skulle du gå tom for vann finnes det alltid en kaktus i nærheten. Alt du trenger for å overleve ute i naturen, er en kniv.

Siden vi nordmenn er verdens rikeste folk, anbefaler jeg at du kjøper maken kniv til den jeg har med meg på tur. Med en sånn i lomma bør ingen være redd for å utforske verden. 

Min Army knife takler alle tenkelige problemer du kan støte på om du beveger deg utenfor hotellet. Det største knivbladet kan brukes til å filetere hai, et annet hjelper deg å lese stjernene slik at du finner nærmeste bar, andre kan brukes til å grave en hule, jekke opp en bil, spinne silke, åpne flasker, rane en bank etc.

I tillegg har den en liten computer som automatisk sender utfylte skjemaer til NAV, og som sier ifra når du kan søke på stipendier du ikke har krav på – men som det er store sjanser for å få innvilget.

Observasjonene om nordmenn i Syden er alle sanne og selvopplevde. Min ambisjon er alltid å være mest mulig ærlig og korrekt, bortsett fra når jeg ljuger, selvsagt!